NOKUT: Ikke bare til plage, ogs

1
NOKUT Ikke bare til plage, også til hjelp?

• NOKUT skal legge større vekt på å støtte og gi
  bidrag til kvalitetsutvikling
• Tilbakemeldinger fra sektoren
• Evaluering av NOKUT
• Strategirevisjon
• Sesjon på NOKUT-konferansen 2009, Bergen 5. mai

2
UTVIKLINGSBIDRAG GJENNOM

• Primæraktivitetene
• Seminarer, web-side og annen kommunikasjon
• Enhet for Utredning og analyse (UA)

3
UA-enheten

• Nettverksorganisering
• I NOKUTs organisasjon
• Med omverdenen
• Hovedaktivitetsområder
• Årlig analytisk rapport
• Temaevalueringer
• Utrednings- og analyseprosjekter
• (Inter)aktiv hjemmeside

4
Praksisstudier i sykepleieutdanningen en
ubesørget post?

• Innlegg på NOKUT-konferansen 2009 ved
  seniorrådgiver Berit Kristin Haugdal, NOKUT

5
BAKGRUNN

• NOKUT har ikke vurdert praksisstudiene.
• Praksisdelen ved de enkelte studietilbudene
  vises liten oppmerksomhet i de sakkyndiges
  vurdering. Dette er noe uventet, sett på bakgrunn
  av at bortimot 50 av utdanningen utgjøres av
  praksisperioder og tatt i betraktning at
  nyutdannede sykepleiere opplever et kompetansegap
  mellom utdanningen og kravene i arbeidslivet.
• (HiO-rapport 2006 nr 13, Senter for
  profesjonsstudier)
• Studenter mister livsviktig praksis
  Dagsavisen 30. januar 2009

6
NOKUT GÅR I SEG SELV

• Praksisstudier i sykepleieutdanningen en
  ubesørget post? En erfaringsrapport/studie som
  er ventet ferdigstilt ultimo juni 2009, hvor
  NOKUT reflekterer over tre hovedspørsmål
• Hva viser egentlig rapportene fra den innledende
  vurderingen mht praksisstudiene?
• Hvordan oppfattes ansvaret for organisering og
  gjennomføring av praksisstudier?
• Hva kan NOKUT gjøre for å bedre kvalitetssikre
  praksisstudier?

7
NOKUT-TIPSET

• Les rapportene på nytt nå som støyen etter
  kompetansekravet har lagt seg
• Mange studiesteder fikk ros fra komiteene for god
  praksisprofil på studiet og gode råd om hvordan
  samarbeidet mellom studiested og praksissted
  kunne styrkes og utvikles
• Flere studiesteder fikk påpekt svakheter i
  kvalitetssikringen av praksis, og tre
  studiesteder ble pålagt å forbedre denne (vedtak)
• Vi kartla den kompliserte sammenhengen rundt
  praksis
• Studentene er umettelige når det gjelder praksis
• Men vi gikk inn og styrket forskriften mht
  praksisstudier

8
NOKUTs reviderte forskrift NYTT OM PRAKSIS

• 2-1 (1) Det skal foreligge en plan for studiet
• Pkt 9 Opplegg for og gjennomføring av eventuell
  praksis skal være relatert til målene for
  studiet, den øvrige undervisningen og den
  kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført
  studium.
• 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt
  fagmiljø knyttet til studiet
• Pkt 4 For studier med praksis skal fagmiljøet
  også ha erfaring fra praksisfeltet.
• 2-1 (6) Institusjonen skal redegjøre for
  hvordan studiet kvalitetssikres i institusjonens
  system for kvalitetssikring.
• Forskrift av 26.01.2006

9
REVIDERING SYKEPLEIE 2004-2008
Fase 1 Innledende vurdering
Fase 2 oppfølgende vurdering
Studieplan, kval.sikring og infrastruktur
Selvevaluering
Rapport
Rapport
NOKUT
NOKUT
Vedtak
Vedtak
Sakkyndige
Sakkyndige
Akkreditert?
Akkreditert?
Fase 3 oppfølgende vurdering

• FAKTA
• 31 BA-studier i sykepleie
• 13 000 studenter
• 7 komiteer, 31 rapporter, 800 sider
• 3 høgskoler oppfylte ikke kravene til
  kvalitetssikring av praksis

Rapport
Vedtak
Akkreditert?
10
Hva viser egentlig rapportene fra den innledende
vurderingen mht praksisstudiene?

• SVIKT I HØGSKOLENES KVALITETSSIKRING
• Manglende kvalitetssikring av praksisplasser
• Sviktende koordinering mellom teori og praksis
• Praksisforberedelser og oppfølging underveis er
  ikke kvalitetssikret
• Faglærer/kontaktlærer er lite tilstede i praksis
• Manglende opplæring i veiledning for
  kontaktsykepleiere/praksisveiledere
• Faglærere mangler faglig oppdatering innen
  praksiskunnskap
• Manglende felles veiledningsstrategi
• Kriterier for bestått praksis er ikke tydelige
• Pålagte skriftlige arbeidskrav forstyrrer
  praksisopplæringen

11
Hvordan oppfattes ansvaret for organisering og
gjennomføring av praksisstudier?

• NOKUTs rapporter påviser at dette er et
  komplisert samspill mellom
• Høgskolene
• Praksisinstitusjonene
• Helseforetakene
• Departementene
• SAFH Statens autorisasjons-kontor for
  helsepersonell
• NOKUT
• .hvem har ansvaret når kvaliteten svikter?

12
ANSVARET del 1

• Høgskolene har hovedansvaret for kvaliteten i
  hele utdanningstilbudet dette innebærer bl.a.
• ansvarlig for å opprette adekvate praksisplasser
  og følge opp studentene også i praksis
• ansvarlig for å opprette og vedlikeholde
  samarbeidsavtaler og eventuelle samarbeidsutvalg
  med praksisfeltet
• ansvarlig for at studentene er tilstrekkelig
  forberedt i forkant av praksis
• Men også studentene må ta medansvar for at de får
  mest mulig ut av sine praksisperioder - gjennom å
  være deltakende, tilpasningsdyktige og faglig
  bevisst, kritiske og reflekterende!

13
ANSVARET del 2

• Praksisstedene må ta medansvar for at
  praksisopplæringen blir så god som mulig for den
  enkelte student (og kommende sykepleier) dette
  innebærer bl.a.
• legge til rette for tilstrekkelig opplæring av
  kontaktsykepleiere og veiledere
• legge til rette for godt samarbeid med
  utdanningene/høgskolene
• Myndighetene må påse at dette lar seg gjennomføre
  både ut ifra faglige, ressursmessige og
  økonomiske hensyn

14
Hva kan NOKUT gjøre for å bedre kvalitetssikre
praksisstudier?

• NOKUT kan utvikle tydeligere kriterier for
  kvalitetssikring av praksis
• Legge føringer for organisering av samarbeid
  mellom høgskole og praksissted
• Krav om tydelig forventningsavklaring mellom
  høgskole og student
• Sikre en forutsigbarhet vedrørende evaluering av
  faglig nivå og resultatkvalitet opp imot
  høgskolens system for KS

15
MEN HVA SIER STUDENTENE?

• Kandidatundersøkelsen 2004 forteller
• Tilfredse med praksisdelen av studiet
• flertallet av uteksaminerte sykepleiere (65 )
  var fornøyd eller svært fornøyd med praksisdelen
  av sykepleierstudiet kun 3 sa at de var svært
  misfornøyd.
• I vurdering av praksisdelen av undervisningsoppleg
  get mente de fleste (82 ) at de fikk god
  oppfølging fra sykepleiere da de var i praksis.
  Få (under 4 ), mente det motsatte.

16
MYE GODT ARBEID I HØGSKOLENE!

• Revidering sykepleie ga et unikt innblikk i
  ståa i norske sykepleieutdanninger
• Vi møtte oppdaterte fagpersoner med gode
  ambisjoner
• Vi møtte mange fornøyde studenter
• Vi møtte en endringsvillig sektor
• Vi møtte ansvarlige ledere som vil det beste for
  både studenter og ansatte
• Vi møtte arbeidsgivere som ga gode skussmål til
  de nyutdannede studentene
• Vi håper vi bidro til å skape ytterligere
  kvalitet!

17
Kommende mulige studier

• Effekter av kompetanseheving i fagmiljøene
  oppfølging av Rev sykepleie
• Profesjonsstudienes særart og kvalitetssikring av
  praksisstudiene mulig temaevaluering
• Førstestillingskompetanse, FoU og kravet om
  forskningsbasert undervisning revidering av
  NOKUTs kriterier og metode
• Ta gjerne kontakt med oss om du har innspill!
• bkh_at_nokut.no

18
Førstestillingskompetanse i sykepleierfagmiljøene
Forprosjekt til senere studie av hvilke effekter
oppbygginga av sykepleierfagmiljøene hadde på
utdanningskvaliteten

• Pål Bakken, NOKUT-konferansen mai 2009

19
Studien belyser utvikling i førstestillingskompeta
nse

• Nasjonalt
• På enheter med sykepleierutdanning
• I sykepleierfagmiljøene
• Økning ved interne opprykk, eksterne innrykk
  eller pga. endrede spilleregler?

20
Datagrunnlag

• DHB-data i perioden 2004-2008
• Data på fagmiljøene tilsendt NOKUT i 2004
• Data på fagmiljøene tilsendt NOKUT i 2007

21
Utvikling i faglige årsverk i sektoren, 1999-2008
(DBH)
22
Prosentvis utvikling i faglige årsverk, hele
sektoren (DBH)
23
Utvikling i andel førstestillingskompetanse,
fordelt på institusjonstype (DBH)
24
Utvikling i stipendiattall, fordelt på
institusjonstype (DBH)
25
Vi skal nå se på

• Institusjoner med sykepleierutdanning
• Enheter der sykepleierutdanning er organisert
• Sykepleierutdanningenes fagmiljøer
• Utviklingen 2004-2008 belyses

26
Førstestillingskompetanse ved sykepleierenhetene
27
Fagmiljøene ved sykepleierutdanningene
De absolutte tallene tydeliggjør denne veksten i
2004 var det i snitt 1,6 førstekompetente årsverk
ved sykepleierfagmiljøene, i 2007 var dette
tallet økt til 5,9.
28
Stipendiatvekst

• Ytterligere vekst i andel førstekompetanse
• Sykepleierfagmiljøenes stipendiattall om lag
  doblet fra 2004 til 2007
• DBH-data viser en tilsvarende vekst

29
Sykepleie hvilke stillingskategorier sto bak
økningen i førstestillingskompetanse? (NOKUT)

• Førstekompetanse totalt økte med 117 årsverk
• Førstelektorer økte med 64 årsverk
• Førsteamanuenser økte med 38 årsverk
• Professorer økte med 14 årsverk

30
Hvor kom den økte førstestillingskompetansen fra?

• Interne opprykk 66
• Eksterne innrykk 26
• Endrede spilleregler 8
• Førstestillingskompetente årsverk i tilgang
  (etter 2004) er inkludert.

31
Funn

• Sykepleierenhetene har lavere andel tilsatte med
  førstekompetanse enn totalt. Dette på tross av en
  langt sterkere vekst ved disse enhetene
• Sykepleierfagmiljøene hadde langt sterkere vekst
  i andel førstekompetente enn enhetene de ligger
  ved, og har nå en høyere andel førstekompetente
• Stipendiatvekst tilsier ytterligere vekst i andel
  førstekompetanse
• Intern kompetanseheving står bak mye av økningen

32

• Avslutningsvis
• Spørsmål og kommentarer om dette studiet kan
  rettes til Pal.Bakken_at_nokut.no
• Dette studiet gir et tallgrunnlag for høstens
  studie av effektene av oppbygginga av
  førstekompetansen

33
DET 10. BUD

• Undersøkelse omkring institusjonenes årlige
  rapportering om utdanningskvalitet
• NOKUTKONFERANSEN 2009, BERGEN
• Wenche Froestad Jon Haakstad
• NOKUT

34
Problemstilling og utgangsteser

• Hvilken funksjon bør rapporteringen ha?
• Gi en helhetlig og overordnet vurdering av
  studiekvaliteten ved institusjonen
• Gi en oversikt over opplegg og tiltak i
  kvalitetsarbeidet
• Hva kreves for å fylle denne funksjonen?
• Et visst analytisk nivå i framstillinga
• Noen komparative vurderinger i porteføljen
• Vise tiltak som begrunnede, prioriterte og fulgt
  opp.

35
Analytisk nivå Hva er rimelig?

• Årsrapport som styrings- og handlingsdokument kan
  ikke være for detaljert analyserende, men bør
  kanskje
• Synliggjøre så vel eventuell svikt som eksempler
  på god kvalitet
• Løfte fram og drøfte noen framtredende
  variasjoner og utfordringer i kvalitetsbildet
• Årsaksvurdere synlige kvalitetsvariasjoner i
  porteføljen, samt begrunne tiltaksprioriteringer
• Gi en nyansert generell bedømmelse av kvaliteten
  i tilbudene

36
ELEMENTER I PROSJEKTET

• 1. Spørreundersøkelse om fagansattes holdning
  til og involvering i kvalitetsrapportering
• 2. Møte med skriverne
• 3. Rapportanalysen
• Tre siste årsrapporter fra 18 institusjoner av
  ulike kategorier
• Dagsmøte med skriver(e) fra de aller fleste
  institusjonene
• Spørreundersøkelse til 271 fagansatte i ulike
  fagområder ved de samme institusjonene

37
Spørreundersøkelsen De spurte

• 53 svarte
• Alder Jevnt stigende gt 55 år 47,7
• Stilling
• 14 Professor 41 Annen førstestilling
• 40 Lektor 5 Lærer
• Institusjon
• 22 Universitet 26,4 Vit. høgskole
• 40,3 Stat. høgskole 11,1 Privat høgskole

38
Spørreundersøkelsen Kjennskap og involvering

• Kjennskap til kvalitetsrapport på
  institusjonsnivå
• 21 kjente ikke - 43 visste om - 36 sett /
  lest
• Kjennskap stiger jevnt med alder og
  stillingskategori
• Involvering i kvalitetsrapportering på lavere
  nivå
• 50 ikke involvert - 50 ga bidrag - 32 ga
  skriftlig bidrag
• Involvering stiger jevnt med alder og
  stillingskategori
• En del variasjon mellom fagområder

39
Spørreundersøkelsen Belastning og nytte

• Opplevelse av belastning ved kvalitetsrapportering
  
• Akseptabelt eller lite belastende 81,0
• I overkant belastende 16,5
• Alt for belastende 2,5
• Opplevelse av nytte ved kvalitetsrapportering
• Nyttig eller svært nyttig 77
• Tvilende 22
• Negativ (ikke nyttig) 1
• Oppfatning av fagfolk flests syn på nytte
• Positiv 53 - Negativ/tvilende 27 -
  Ingen oppfatning 20

40
Møte med skriverne (1)

• Informasjonsgrunnlag for arbeidet Underliggende
  rapporter og rapporterte data
• Varierende prosesser Fra en skriver til større
  teamwork. Ulik tidsbruk i prosessen.
• Tilbakemeldingssløyfer før ferdigstilling
• Rimelig grad av tilfredshet med produktene, men
• Ønsker sterkere felleselementer nedenfra og mer
  konkret framheving av god praksis / god kvalitet.

41
Møte med skriverne (2)

• Viktigste problemer og utfordringer
• Usammenlignbare enhetsrapporter
• Ikke-analyserende enhetsrapporter (mest
  beskrivende)
• Data nedenfra har for høyt aggregerings-/syntese
  nivå
• Ikke klare nok målstokker å vurdere og analysere
  etter

42
RAPPORTANALYSENORGANISERING AV RAPPORTENE

• Store ulikheter i omfang og organisering
• Ca. halvparten strukturerer etter
  kvalitetsaspektene
• Flere bruker egne mer funksjonsorienterte
  kvalitetsområder (ex. rekruttering
  resultat)
• I ca. halvparten står måloppnåelsesanalyse
  sentralt
• 2 er direkte orientert mot avvik
• Få har avdelinger som strukturerende element
• De fleste er tiltaksorienterte

43
RapportanalysenAnalytisk nivå Hva vi så etter

• Identifisering og drøfting av kvalitetsforskjeller
  samt deres årsaker og oppfølging
• Synliggjøre så vel eventuell svikt som eksempler
  på god kvalitet
• Løfte fram og drøfte noen framtredende
  variasjoner og utfordringer i kvalitetsbildet
• Årsaksvurdere de viktigste kvalitetsvariasjonene
  i porteføljen, samt begrunne tiltaksprioriteringer
  
• Gi en nyansert generell bedømmelse av kvaliteten
  i tilbudene

44
RapportanalysenAnalytisk nivå Hva vi fant (1)

• Alle har ansatser til identifikasjon av
  kvalitetsutfordringer og problematisering av
  disse
• Flere har mer karakter av utdanningsmelding
  (Hva som er gjort og hva som gjøres) enn av
  analytisk kvalitetsrapport
• De fleste er rike på informasjon om K-arbeidet,
  men har mindre om effekter av dette arbeidet
• Analyse gjelder særlig vurdering av produksjonen
  og produksjonsfaktorene (kvantiteten).

45
RapportanalysenHva vi fant (2)

• Vi finner noen eksempler på kvalitetsdrøfting
  rundt konkrete forhold, f. eks. relevans og
  organisering av program (programmet som helhetlig
  tilbud)
• Ingen sammenligning av kvalitet på tvers i
  porteføljen. Ingen bruk av benchmark (utover
  avviksmal)
• Ingen påvisning av svikt eller særlig god
  kvalitet i porteføljen
• Årsaker til kvalitetsproblem ligger gjerne
  eksternt (Inntakskvalitet, ressurser,
  studentinnsats)

46
RapportanalysenHva vi fant (3)

• Selv om ikke rapportene ikke alltid underbygger
  tiltak,
• er de samtidig stort sett tiltaksorientert
• Tiltakene framstår sjelden som resultat av
  drøftinger om prioriteringer
• Der årsaker angis, er det som regel mekaniske,
  dvs. automatisk oppfølging av avvik eller
  studentevaluering
• Klare forskjeller mht. tiltakskjeder, dvs.
  oppfølging av tiltak med effektvurdering i neste
  rapport.

47
SPØRSMÅL VED REISENS SLUTT

• Stor (100 s. ) eller liten (6 s.) rapport?
• Rapporteringsbyrde Samkjøring med
  KD-rapportering? Eller blir det for utydelig?
• Kvantitets- eller kvalitetsrapporter?
• Formål Vise alt hva vi gjør eller Bli
  bedre?
• Mer enhetlige KS-systemer gjennom hele
  institusjonen? Mer enhetlige enhetsrapporter?
• Påvisning av kvalitetsvariasjoner Et spørsmål om
  å våge, eller for vanskelig?

48
UTREDNING, ANALYSE, TEMAEVALUERINGERNÅ OG
FRAMOVER Eksempler

• Sykepleierevisjonene Oppfølgende kvalitativ
  studie om effekter
• Nye MA og PhD-program (akkreditert av NOKUT)
• Kvalitetssikring av PhD-utdanning
• Årsrapportprosjekt (Framstilling av NOKUTs
  innhentede kunnskap og funn) ? Permanent årlig
  
• Læringsmål, prosesskvalitet, resultatkvalitet
  Mikrostudie fra ett studiemiljø

49
UTREDNING, ANALYSE, TEMAEVALUERINGEROG VIDERE
FRAMOVER? F. eks.

• Programdimensjonen (læringsmål, sammenheng og
  kvalifikasjoner)
• Lærernes undervisningsformer og studentenes
  arbeidsmåter
• Alternativ organisering av studietilbudSamlingsb
  asert desentralisert fjernundervisning
• Faktorenes orden og betydningInntakskvalitet
  Undervisningssatsing Vurderingskvalitet
  Resultater og læringsutbytte

50
DIALOG MED SEKTOREN OM UTREDNINGS- OG
EVALUERINGSPROSJEKTER

• Kun utviklingsformål Ingen skal bedømmes
• Hvilke(n type) prosjekter bør NOKUT satse på?
• Tema for FoU / utredningsprosjekter?
• Temaevalueringer Hvilke tema?
• Faste undersøkelser?
• Hvordan involvere sektoren i valg av tema?
• Hvordan kommunisere og diskutere resultater med
  sektoren?