Title: Kreft II: Oncogen/tumor suppressor mekanisme, eksperimentell tiln
1Kreft II Oncogen/tumor suppressor mekanisme,
eksperimentell tilnærming
- Mutasjoner som forårsaker tap av
cellesykluskontroll - Onkogener
- Cyclin D1
- Tumor suppressorer
- p16
- Rb
- TGFb-signalisering og cellevekst
- Mutasjoner som påvirker genom stabilitet
- p53
- DNA reparasjonsmekanismer
- Telomerase og immortalisering av celler
- DNA mikroarray i lymphom klassifisering og
overlevelsesanalyser
2Mutasjoner som forårsaker tap av
cellesykluskontroll
- cellers overgang fra ikke-delende til delende og
progresjon gjennom syklus er nøye kontrollert for
å sikre DNA replikasjon og koordinering av
cellesyklus - cellesyklus består av G1, S, G2 og M, og
reguleres av cycliner og cyclin-avhengige kinaser
(Cdks) og Rb protein - viktig kontrollpunkt overgang G1 til S
restriksjonspunkt - extracellulære stimuli regulerer uttrykk av
cyclin D1,D2,D3 som assosierer med Cdk4/6 som
resulterer i katalytisk aktive kinaser - fravær av mitogener fører til akkumulering av p27
eller p16 som hemmer Cdk-aktivitet og fører til
G1 arrest
3- Rb binder E2F transkripsjonsfaktorer og hindrer
derved E2F-mediert transkripsjonsaktivering
nødvendig for DNA syntese - Cdk4-cyclinD fosforylering av Rb frigjør aktiv
E2F - tap/endring av uttrykk av enten cyclin D1, p16
eller Rb er nok for uhindret progersjon gjennom
cellesyklus
4Onkogener Cyclin D1
- overuttrykk av cyclin D1 enten som
genamplifikasjon eller kromosomal translokasjon
fører til cellesyklus progresjon uavhengig av
extracellulære stimuli - observeres i forskjellige kreftformer, bl.a.
brystkreft
5Tumor suppressorer p16 og Rb
- tap av p16 vil etterligne overuttrykk av cyclin
D1 og føre til hyperfosforylering av Rb og
frigiving av transkripsjonsfaktoren E2F - tap av Rb fører til transformert cellevekst
grunnet konstant aktivering av E2F - observeres i mange kreftfromer, bl.a. i
retinoblastoma hos barn
6TGFb-signalisering og cellevekst
- Tumor derivert vekstfaktor, TGFb skilles ut av de
fleste celletyper og har mange biologiske
funksjoner - TGFb hemmer vekst av bl.a. epitel- og
immunsystem-celler - tap av TGFb mediert veksthemming karakteriserer
mange kreftformer - TGFb har to reseptorer, typeI og typeII som
dimeriserer ved ligand binding, har intern
ser/thr-kinase aktivitet - ligand aktivert typeI reseptor fosforylerer ser i
Smad proteiner som entrer kjernen og aktiverer
transkripsjon av forskjellige protein, inkludert
p15 - p15 erstatter p27 i Cdk4-cyclin D komplekset, som
igjen binder til og hemmer Cdk2-cyclin E
komplekset som er nødvendig for inngang i S fasen - TGFb indusert uttrykk av p15 arresterer derfor
celler i G1
7- overuttrykk av protooncogenet cyclin D1 eller tap
av tumorsuppressorgenene p16 eller Rb kan føre
til uregulert passage gjennom cellesyklus
restriksjonspunktet seint i G1 - TGFb induserer uttrykk av p15 som fører til
arrest i G1 og dessuten syntese av extracellulære
matrix proteiner - tap av TGFb reseptorer eller Smad4 ødelegger TGFb
regulert vekstkontroll
8Mutasjoner som påvirker genom stabilitetp53 og
DNA reparasjonsmekanismer
- DNA i kreftceller inneholder insersjoner,
delesjoner og punktmutasjoner i sentrale vekst-
og cellesyklus-kontrollerende gener - de fleste kreftceller mangler dessuten ett eller
flere DNA-reparasjonssystemer, noe som tillater
mutasjonsakkumulering - kreftceller er ofte defekte i sentrale
kontrollmekanismer for deteksjon av ødelagt DNA,
som normalt hindrer deling av celler eller
induserer apoptose
9- p53-proteinet er essensielt for kontroll og
cellesyklus arrest av celler med ødelagt DNA i G1 - mutasjon i p53 sees i mer enn 50 av humane
krefttilfeller - p53-proteinet er uttrykt i lave konsentrasjoner i
celler fordi det er ekstremt ustabilt og hurtig
nedbrytbart - mus som mangler p53 utvikles normalt, men er
predisponert for å utvikle flere former tumorer - p53 aktiveres under stressede betingelser (varme,
UV-lys etc) ved fosforylering - p53 har mange funksjoner, hvor transkripsjonsaktiv
ering er mest relevant som tumor suppressor
10- alle p53-mutasjoner hindrer proteinets
DNA-binding - p53 induserer cyclin kinase-hemmeren p21 som
binder og og hemmer mammalske G1Cdk-cyclin-komplek
ser, noe som fører til at celler med ødelagt DNA
blir arrestert i G1 inntil skadene er reparert - hvis p53 akkumulerer, dvs at skaden ikke
repareres, induseres proteiner som fører til
apoptose - p53 er også viktig for overgangen G2 til M, men
detaljert mekanisme enda uviss - den aktive formen av p53 er tetramer og mutasjon
i ett allel nok til å ødelegge all p53-aktivitet,
dvs. dominant negativ mutasjon
11Proteiner kodet i DNA virus kan hemme p53
aktivitet
- HPV er istand til å indusere stabil
transformasjon og forbigående vekststimulering av
kultiverte celler - HPV protein E7 binder og hemmer Rb, mens E6
hemmer p53 - HPV E6/7 er tilstrekkelig for å transformere en
celle i fravær av mutasjon i regulatoriske
proteiner - SV40, lite transformerende papovavirus fra ape
danner to tidlige protein, Large T og small t
antigen, som translokerer til kjernen og binder
p53 og Rb, noe som fører til funksjonshemming
12Defekter i DNA reparasjonssystemer forsterker
mutasjoner og er assosiert med visse kreftformer
- kobling mellom carcinogenese og mangel av
DNA-reparasjon er foreslått da individ med
nedarvede defekter i spesielle reparasjonssystemer
har en dramatisk økt risiko for utvikling av
visse krefttyper - Xeroderma pigmentosum er en autosomal recessiv
sykdom og individ med denne sykdommen utvikler
hudkreft av typen melanom og squamos cell
carcinomas ved eksponering til UV-stråler i
sollys - årsaken er mangel på reparasjon av UV-skader
(bl.a.TT-dimer) eller mangel til å fjerne store
substutuerende grupper på DNA-baser - andre eksempler på mangel på DNA reparasjon og
kreft i mennesket, se tabell 24-1.
13Telomerase og immortalisering av celler
- telomere sekvenser er fysiske endestykker i
lineære kromosom og består av multiple
repetisjoner av TTAGGG - funksjon av telomere sekvenser er å hindre
ufullstendig replikasjon av endestykket i
lagging tråd i DNA - kjønnsceller og normalt hurtig delende somatiske
celler, så som stamceller har egen telomerase som
forlenger DNA-tråden, mens mesteparten av humane
somatsike celler ikke har telomeraseaktivitet - normale telomere sekvenser tillater et visst
antall celledelinger 30-40, mens tap fører til
kromosomfusjoner og celledød - tumorceller har overkommet telomerproblemet ved å
uttrykke egen telomerase - aktuell cancerterapi er hemmere mot telomerase
14DNA mikroarray i lymphom klassifisering og
overlevelsesanalyser
- Genuttrykksanalyser ved hjelp av DNA mikroarray
kan skjelne mellom patologisk like tumorer - systematiske analyser av genuttrykk i diffuse
large B-cell lymphomas (DLBCLs) den mest vanlige
typen av non-Hodgkins Lymphoma indikerer at disse
tumortypene kan deles inn i to subtyper - -germinalt senterlike B celler
- -in vitro activerte B celler
- klassifisering av tumorer inn i de enkelte
grupper kan utnyttes prognostisk, til å forutsi
høyere/lavere risk for spredning