Verdimangfold og oppdragelse

1
Verdimangfold og oppdragelse

• DEFU
• ved
• Ronald Nolet

2
Når minoritetene møter majoriteten

• Vi kan dele folk i Norge i tre hovedgrupper
• Nordmenn
• Urbefolkningen
• Innvandrere
• Disse etniske kategorier uttrykker ikke bare
  forskjellighet
• men også ulike maktforhold mellom folkegruppene
  imellom

3
Makt og etnisitet

• Majoriteten (nordmenn) eier definisjonsmakten
• Hva som er godt og dårlig, vakker og stygt osv.
• Majoriteten forfordeler rettigheter det er
  majoritetens skoler, kafeer, lag, bedrift osv.
• Forholdet mellom grupper og myndighet/statsapparat
  der statsmakten er majoritetens

4
Etnisk historisitet

• Samer har gjennom sin historie møtt
  statsapparater som har styrt over deres liv
• I kraft av sin majoritetsposisjon har nordmenn
  ikke oppfattet seg som noen etnisk gruppe
• Nordmenn defineres som folk samene samer
• Myndighetene har (fram til 1987) ikke betraktet
  samene som en egen kultur eller eget folk men
  periferiens lokalbefolkning

5

• Sett ut fra samenes syn er saken omvendt
• De nordiske myndigheters maktutøvelse i Sapmi er
  å betrakte som kolonialisme
• Samenes rettighetskamp har foregått i flere
  faser
• Å bli anerkjent som mennesker
• Å bli anerkjent som egen kultur i positiv
  forstand
• Å bli anerkjent som eget folk

6

• For innvandrere er situasjonen en annen
• Å bli tilskrevet en etnisk identitet (av
  nordmenn) er en ny opplevelse for dem
• De har i tillegg en etnisk historie med seg
• De møter å bli stemplet som etnisk mindreverdig
• Dette er med på å nedbryte identiteten

7

• For nordmenn er også dette etniske møtet noe nytt
• Myten om oss selv som bereiste, fredskapende og
  støtter av de rettferdiges kamp ute i verden,
  slår sprekker
• Å bli betraktet som (hverdags-) rasister har ført
  til at det har oppstått et misforhold mellom
  andres og vårt eget bilde av oss selv
• Eksemplifisert i Vi er ikke rasister, men

8
Etnisk stigma

• Minoritetenes kamp overfor majoriteten handler
  om
• Retten til å være forskjellig
• Retten til likeverdig behandling
• Utgangspunktet for dette har vært stemplingen og
  stigmatiseringen minoritetene har vært og er
  utsatt for
• Når samer ikke vil vise sin identitet, gjør narr
  av samene, skyldes det ikke etnisk svik mer er
  heller en etnisk reaksjonsdanning

9

• Stemplingen av innvandringene begrunnes ut fra
  (ofte primitiv) fremmedfrykt
• Dette stenger innvandrerne ute fra fullverdig
  deltakelse i det norske samfunn
• De norske velferdsgodene oppfattes primært er
  forbeholdt nordmenn
• Dette oppleves som rasistisk fordi det blir
  assosiert med hudfarge

10
Eksempel språkutvikling og språkopplæring

• En sammenligning mellom samenes, pakistanernes og
  marokkanernes språkinnlæring
• Barn gjennomgår innlæringsprosesser og
  utprøvingsprosesser
• Innlæringsprosessene foregår i relasjon mellom
  barn og en autoritet
• Utprøvingen finner sted mellom jevnbyrdige

11
Samer og språk

• Samenes språkopplæring foregikk tidligere i
  kulturelle og autoritetsmessige situasjoner
• Dette bar preg av innordning og innlæring
• I dag utprøver samiske barn innen en samisk
  kontekst, utprøvingen av sine norsk kunnskaper
  basert på jevnbyrdighet
• Samiske barn utvikler per i dag bedre norsk
  kunnskaper enn tidligere

12
Pakistanerne og språk

• Det pakistanske opplæringsforløp har i stor grad
  vært preget av innlæring og innordning
• I miljøet har det vært mangel på læring preget av
  utprøving i jevnbyrdige relasjoner
• Norske ord/språk utprøves i forhold til norske
  barn
• Og svært sjelden i forhold til pakistanske barn
• Altså i forhold til en kulturell autoritet
  (norske barn)

13

• For pakistanske barn blir det enda viktigere å
  bruke sitt hjemmespråk
• I sjette klasse kan pakistanske jenter ikke
  lenger være sammen med gutter (kulturelle
  tradisjon)
• Jenter isolerer seg med økende grad av byrder og
  forpliktelser hjemme
• I praksis isolerer de seg også fra de norske
  jentene
• Språkkunnskapene retarderes langsomt

14
Marokkanerne og språk

• Språkutviklingen blant marokkanere forløper
  annerledes
• I Norge er om lag halvparten av marokkanere
  imasirsk (berbersk)
• Andre halvparten er arabisk språklig
• For imasirske barn er arabisk et enda mer
  fremmedspråk enn norsk
• For arabisktalende barn er norsk også et
  fremmedspråk

15

• Undersøkelser viser at marokkanske barn med et
  imasirks kulturbakgrunn utvikler norske
  språkkunnskaper raskere enn de arabisktalende
  marokkanere
• Dette har ført til at disse to folkegruppene
  foretrekker å snakke norsk sammen framfor arabisk
• (se figur s.25 Høgmo 2005)

16
Møte mellom kulturene

• Metaforisk kan vi snakke om Norge som et kjempe
  stort hus, med mange, mange rom
• Dessverre har alle rommene lukkede dører
• Og nøklene til dørene har majoriteten
• På den ene side får nordmenn økt kompetanse i
  omgang med det flerkulturelle
• På den andre side også økt konflikt
• Samtidig som at vi er blitt bedre sosiale
  trafikkanter er sosiale trafikkbøller årsak til
  økt trafikkaos i den interetniske sosiale
  trafikken

17
Skolebarns produksjon ev etniske stereotypier

• Rasistisk kunnskap kommer tidlig inn i barns
  sosiale verden
• Sosialiseringsprosessene i barndommen er et
  viktig element i å etablere og utvikle rasisme
• Høgmo konstaterer at rasismen dannes av
  betydningsfulle stereotypier som får lov å danne
  grunnleggende kunnskapsaksiomer
• Det handler om de uimotsagte utsagn om hva som
  fins i verden og hva som bør finnes

18
Oss og dem

• Vi læres opp i klassifisering av dem ut fra
  deres utside, men det er deres innside som
  bekymrer oss
• Når vi har skapt kategoriene oss og dem har
  vi også lagt grunnlaget for en myteproduksjon som
  ikke lar seg falsifisere
• fordi vi ikke kan være tilstede der hvor bare de
  er
• Derfor er det ingen grenser for hva slags myter
  vi kan produsere om dem

19

• Disse kan ikke motsies fordi vi kan ikke se bort
  fra at de er slik
• Når vi produserer dem som en stereotypi, skaper
  vi også en komplementær stereotypi, nemlig oss
• Den rasistiske idé bygger på to grunnleggende
  aksiomer
• Det etniske paradoks ideen om forskjellighet
• Ideen om rangering av menneskeverd Noen er bedre
  en andre og jeg tilhører de beste

20
Rasisme som kulturelt fenomen

• Rasismebegrepet defineres på mange forskjellige
  måter
• Rasismen som overbygging over bestemte
  samfunnsstrukturer (det rasistiske samfunn)
• Rasisme som moralsk klanderverdige handlinger -
  eller ytringer
• Rasisme som kulturelle tekster hvor vi blir
  delaktige i og tilsiktet eller utilsiktet
  reproduserer (rasistiske kulturer)

21

• Rasisme kan også betraktes ut fra et hegemonielt
  menneskesyn som vises gjennom framstillingen av
  de andre
• Hvor de andre har en mindreverdig habitus og
  kulturell kapital

22
Barns læring av grunnleggende distinksjoner i
samfunnet

• Barns lærer om ulike grunnleggende forskjeller,
  koder eller distinksjoner i sosialiseringsprosesse
  ne
• De lærer at forskjellene fins og de lærer hvem de
  selv er i forhold til disse
• De lærer også om hvorfor distinksjonene fins
• Vi læres opp gjennom fortellinger og inntrykk fra
  voksne
• Gjennom samhandling med andre barn
• Eller gjennom mediene

23

• Slik utvikles kjønnsidentitet, klasserelaterte
  distinksjoner eller koder
• Minoritetssosialisering kan forstås som læring av
  etniske distinksjoner
• Barns første kontakt med den etniske verden er
  gjennom læring av stereotypiene oss og dem

24
Noen eksempler

• Elevene i flokk uttrykker identiteter som de tar
  med seg i klasserommet (oss og dem)
• Elevene utvikler strategier for å forskanse seg
  mot angrep på deres respektive identiteter (vi er
  bedre/flinkere enn dem)
• Som i sin tur får konsekvenser for den sosiale og
  kommunikative integreringen av de etniske
  identiteten i et multietnisk klassefellesskap
  (stempel og stigma)

25
Hva som kan gjøres i klasserommet

• Den oppdragelsesmessige og didaktiske
  konsekvensen av dette er av-etnifisering av
  ulikheten mellom elever/barn
• Det handler om å ta tak i situasjoner der
  rasistiske ytringer forekommer
• Ta opp konflikter uten at de blir kodifisert som
  etniske
• Skape bevissthet om menneskeverd i sin
  alminnelighet

26
Tre hovedutfordringer for framtidens
flerkulturelle norske barnehagen/skole

• Barnehagen/Skolen som bygger den norske nasjonen
  kan det fortsette som før?
• Kan vi opprettholde bildet av å være norsk i det
  multietniske Norge?
• Er idealet om enhet og mangfold i den
  flerkulturelle enhetsskolen/barnehagen
  uforenlige?