Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N - PowerPoint PPT Presentation

Title: Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N


1
Statens helsetilsyn

• Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N
• - Oversikt over ICD-10
• - Innføringsprosjektet
• - Overgang fra ICD-9 til ICD-10
• - Råd for opplæring og oppfølging

2
1. Januar 1999 innføres

• ICD-10
• NCSP-N

3
Arbeidet med ICD-10 og NCSP

• - nasjonalt og internasjonalt

4
Ordforklaringer

• ICD International Classification of Diseases
• International Statistical Classification of
  Diseases and Related Health Problems
• Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999
  (NCSP-N)
• Norsk versjon av NCSP
• NOMESCO Classification of Surgical Procedures
• NOMESCO Nordic Medico-Statistical Committee
• ATC Anatomical Therapeutical Chemical
  Classification System
• Klassifisering av medikamenter f.eks. i
  Felleskatalogen
• SNOMED Standardized Nomenclature in Medicine
• Medisinsk nomenklatur

5
Internasjonalt klassifikasjonsarbeid

• WHO - Genève
• WHO - Collaborating Centres for Classification of
  Diseases
• Nordiskt WHO-center för klassifikation av
  sjukdomar
• Styre Referansegruppe for nordiske
  klassifikasjonsspørsmål
• Nomesko (Nordic Medico-Statistical Committee)
• Sosial- og helsedepartementet
• Statens helsetilsyn - WHO Counterpart

6
ICD family of disease and health- related
classifications
7
Hovedaktører i Norge

• Sosial- og helsedepartementet (SHD)
• Statens helsetilsyn
• SMKK
• KITH (Kompetansesenter for IT i helsevesenet)

8
SMKK

• Samordningsgruppe for medisinske kodeverk og
  klassifikasjoner. KITH er sekretariat
• Etablert av Sosial- og helsedepartementet i 1993
  for å få til en nasjonal samordning av arbeidet
  med medisinske kode- og klassifikasjons-systemer
• De mest sentrale brukerorganisasjoner er
  representert i denne samordningsgruppen.

9
SMKKs sammensetning

• SHD (leder)
• Statens helsetilsyn
• Dnlf
• Statistisk sentralbyrå

• Statens institutt for folkehelse
• Kommunenes Sentral-forbund (KS)
• KITH (sekretariat)

10
Historikk ICD

• 1853 Den internasjonale statistiske kongress i
  Brussel ga i oppdrag å utforme nomenklatur
• 1855 Kongressen utarbeider en Liste over
  dødsårsaker på i alt 139 kategorier
• 1893 Det internasjonale statistiske institutt
  utarbeider en ny klassifikasjon av dødsårsaker
• 1900 Første revisjon av Den internasjonale
  klassifikasjon av dødsårsaker i Paris
• 1909, 1920 ,1929 Blandingskommisjonen
• 1938 Femte revisjon. Viktige anbefalinger
• En internasjonal liste over sykdommer
• Dødsmelding og utvelgelse av dødsårsak med flere
  årsaker oppgitt på meldingen.
• 1948 1955 1965 1975 ICD-9 1993 ICD-10

11
Innføring av ICD-10 i Norden

• Danmark 1994 (direkte fra ICD-8)
• Finland 1996
• Island 1997
• Sverige 1997
• Norge 1997 psykiatri - 1999 somatikk

12
Status i Norge for ICD-10 og NCSP-N

• ICD-10 tatt i bruk av Kreftregisteret (kap. 2) i
  1994
• ICD-10 ved Statistisk sentralbyrå for dødsårsaker
  i 1996
• ICD-10 innført innen psykiatrien fra 1. januar
  1997
• ICD-10 tatt i bruk av Rikstrygdeverket fra 1.
  januar 1998
• ICD-10 innføres i somatiske sykehus 1. januar
  1999
• NCSP-N (kirurgisk prosedyrekodeverk) innføres 1.
  jan. 1999
• En del ikke-kirurgiske prosedyrekoder er tatt med
  i NCSP-N
• pga DRG og ISF

13
Hvorfor innføre ICD-10?

• Norge har som medlem av FN forpliktet seg til å
  innføre den 10. revisjon av ICD (ICD-10) som
  sykdomsklassifikasjon i spesialist-helsetjenesten
• ICD-10 revideres jevnlig. Noen få endringer og
  tillegg vedtatt av WHO fra 01.01.98
• Arbeidet med en norsk versjon av ICD-10 har
  pågått siden 1992
• ICD-10 koding som basis for DRG og ISF

14
Innføringsprosjektet for ICD-10 og NCSP-N

• Organisering og gjennomføring.
• Bokutgaver, hjelpemidler, opplæring

15
Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP i
somatiske sykehus på oppdrag fra Sosial- og
helsedepartementet

• Organisering og bemanning i Statens helsetilsyn
• Prosjektorganisasjon
• Prosjektet er forankret i avdeling for
  samfunnsmedisin, seksjon for tilsyn og kvalitet
• Styringsgruppe
• Anne Wyller Shetelig fagsjef for seksjon for
  tilsyn og kvalitet

16
Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP forts.

• Prosjektgruppe
• Asbjørn Haugsbø avdelingsdirektør, leder av
  NOMESKO, medlem av styret for WHO-senteret i
  Uppsala, leder av referansegruppe for NCSP
• Elin Sæther rådgiver, arbeider med oppgaver
  innen helseregistre og statistikk og skal
  ivareta daglig drift av innføringsprosjektetA
  rnt Ole Ree engasjert til prosjektet som
  spesiallege Medlem av referansegruppen for
  klassifikasjoner, WHO-senteret Uppsala
• Kari Indahl engasjert til sekretariatsoppgaver
  og kursgjennomføring

17
Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP

• RapporteringProsjektgruppen rapporterer til
  styringsgruppen som rapporterer videre i linjen i
  Helsetilsynet. Sluttrapport for prosjektet skal
  oversendes SHD
• ReferansegruppeHelsetilsynet har oppnevnt en
  ekstern referansegruppe for innføringsprosjektet
  med representanter for Legeforeningen, sykehusene
  (Ullevål og Aker), privatpraktiserende
  spesialister, KITH.
• Leder Eystein Glattre, Kreftregisteret
  (Dnlf).

18
Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP

• SamarbeidProsjektet gjennomføres i nært
  samarbeid med KITH ved Bjørn Buan, Olafr Steinum,
  Glen Thorsen
• NCSP-N
• Tilsvarende prosjektorganisering for kodeverk for
  kirurgiske inngrep, ledet av KITH
• Referansegruppe ledet av Statens helsetilsyn

19
Hovedaktiviteter 1998

• Etablere ekstern referansegruppe
• Utarbeide informasjonsmateriell
• Revisjon av ICD-10 bokutgave
• Utgivelse av norsk versjon av NCSP-N
• Revidere veiledningshefte
• Videreutvikle elektronisk utgave
• Datafiler for PAS- og journalsystemer
• Distribusjon av informasjonsmateriell
• Opplæring og brukerstøtte

20
Norsk bokutgave av ICD-10Systematisk
delAlfabetisk indeksOpplæringshefte

• Den internasjonale statistiske klassifikasjonen
  av sykdommer og beslektede helseproblemer
• 10. revisjonen

21
Utgitt av Statens helsetilsyn på oppdrag fra
Sosial- og helsedepartementet med tillatelse
fra Verdens helseorganisasjon, WHO.
Statens helsetilsyn 1998
22
Prosjekt Norsk ICD-10(jf forordet)

• SHD gav Helsetilsynet ansvar for norsk utgave
• Prosjektorganisasjon med mange instanser
• Styringsgrupper (faglig øko/adm.)
• Faglig arbeidsgruppe oppnevnt av Helsetilsynet
• Norsk Termbank prosjektsekretariat
• Normeringskomité
• Høringsrunder spesialforeningene Dnlf

23
Fra ICD-9 til ICD-10

• - forskjeller og konsekvenser
• - bruk av klassifikasjonen
• - koderegler

24
Kode- og klassifikasjonssystemer

• Medisinske kodesystemer samler sentrale begreper
  med unike koder og betegnelser. Definisjoner er
  utviklet i varierende grad
• Medisinske klassifikasjonssystemer er
  kodesystemer som dessuten plasserer begrepene
  hierarkisk med tanke på aggregering og
  statistikkformål
• Hvert begrep kan ha ulike språklige uttrykk, f
  eks synonymer, norsk, engelsk osv, men koden er
  felles. (fra SMKK)

25
Hvorfor klassifikasjoner

• Enhetlig klassifisering av diagnoser og
  prosedyrer er en forutsetning for
• overvåkning og analyse av helsetilstand,
  epidemiologi
• lokal og sentral rapportering av
  sykelighet/dødsårsaker
• driftsstatistikk, praksisprofil
• helsetjenesteplanlegging, styring og evaluering
• sammenligning av avdelinger og institusjoner
• forskning og utviklingsarbeid
• finansiering/økonomi (DRG - ISF)

26
Hva er koding

• Koding er oversettelse av informasjon
• Koding av en diagnose etter ICD er oversettelse
  av sykdomsbetegnelsen til koden for den kategori
  som denne diagnosen tilhører i ICD
• Diagnosekoding skal utføres med minst mulig tap
  av informasjon og uten noen form for
  informasjonspåplussing

27
Hvorfor nye utgaver av ICD

• Den medisinske kunnskapen forandres
• Nye sykdommer
• Nye årsaker
• Nye bruksområder
• Mer detaljert virksomhetsstatistikk (DRG)
• Ressursfordelingsinstrument
• Internasjonal sammenlikning

28
Klassifikasjonen har mange anvendelsesområder

• Statistikk, epidemiologi
• Dødsårsaker
• Pasientstatistikk
• Ulykker
• Sykmelding
• Søkeregister i PAS og evt. pasientjournaler
• Forskningsregister
• Virksomhetsbeskrivelser ved sykehus
• DRG
• ISF Ressursfordeling
• Kvalitetskontroll
• Datakommunikasjon

29
Generelt om ICD-10

• Revisjonen startet i 1983 - Vedtatt av WHO 1990
• Den tradisjonelle kapittelstruktur er beholdt
• Nytt alfanumerisk kodesystem
• Sverd og stjernesystem (ny i ICD-9) er beholdt
• Dobbeltkoding/tilleggskoding videreutviklet
• Utvidet med nye kapitler og mange nye koder
• Kun delvis kompatibel med ICD-9
• Tidligere E og V-koder inkludert i ICD-10

30
Norsk utgave av ICD-10

• Den norske utgaven av ICD-10 består av en bok,
  ett opplæringshefte og en elektronisk versjon
• Boken inneholder både den systematiske og den
  alfabetiske delen trykt i ett bind
  opplæringshefte (format som Felleskatalogen)
• Opplæringsheftet utgitt i Helsetilsynets
  veiledningsserie
• Elektroniske versjon baseres på HTLM-koding

31
Norsk TermbankOverordnede mål og prinsipper for
norsk ICD-10

• Klassifikasjonsmessig samsvar med originalen
• Utarbeidelse av elektronisk versjon
• Fagmiljøenes ønsker i terminologispørsmål skulle
  veie tungt
• Etablere en hovedterm for hvert begrep, men
  samtidig skulle synonymer tas vare på
• Videre skulle man tilstrebe
• å unngå eponymer - unngå stigmatiserende termer -
  bruke gjeldende rettskriving for bokmål - bruke
  minst mulig engelsk terminologi - bruke norsk
  skrivemåte for latin

32
TERMINOLOGI BEHANDLING AV SYNONYMER

• I den norske utgaven av ICD-10 er en rekke
  synonyme termer inkludert i teksten. Termene ble
  drøftet i en normeringskomité
• For hvert enkelt begrep er det etablert én
  hovedterm. Denne hovedtermen fungerer som en
  norm. I tillegg kan hovedtermen ha ett eller
  flere synonymer
• Synonymien er svært ofte en konsekvens av at vi
  har tre viktige hovedregistre i norsk medisinsk
  fagterminologi
• Originalnorsk, fornorsket latin og originallatin
• "magesekk", "ventrikkel" og "ventriculus"
• Synonyme termer fra samme register forekommer
  også, f eks "brysthinne" og "lungehinne".

33
Systematisk del av ICD-10

• Størstedelen av systematisk del består av
  hovedklassifikasjonen, dvs listen over
  tretegnskategorier, inklusjonstermer og
  firetegnskategorier (underkategorier)
• Kjerneklassifikasjonen - listen over
  tretegnskategoriene - utgjør det obligatoriske
  nivået for rapportering til Verdens
  helseorganisasjons mortalitetsdatabase og for
  generelle internasjonale sammenligninger
• Hovedklassifikasjonen, som gir alle detaljer på
  firetegnsnivå, er delt inn i 21 kapitler
• Svulsters morfologi- Definisjoner
  -Nomenklaturbestemmelser.

34
Særnorske forhold

• En del endringer i forhold til den engelske
  originalen. Spesielt kapittel XX, som er blitt
  sterkt forenklet og tar utgangspunkt i data som
  trengs til SYNAPS (System for nasjonal
  personskadestatistikk)
• I kapittel XIX og XX er det gjort forenklinger
  med hensyn til koding av legemidler og
  substanser. Det kreves i stedet tilleggskoding
  ved hjelp av ATC-kode som angitt i
  Felleskatalogen
• I kapittel II, Svulster, er den opprinnelige
  terminologien modifisert i kategoriblokken
  C81-C96.

35
Alfabetisk indeks

• I den norske utgaven av ICD-10 utgis alfabetisk
  indeks (bind III i originalutgaven) og
  systematisk del (bind I i originalutgaven) i ett
  bind
• En kort beskrivelse av hva indeksen inneholder,
  og hvordan den skal brukes, er gitt i
  opplæringsheftet.
• Les forord til alfabetisk indeks!

36
(No Transcript)
37
Oppbygging av ICD-10

• Kapitler (21)
• f eks IX Sykdommer i sirkulasjonssystemet
  (I00-I99)
• Kategoriblokker (avsnitt)
• f eks Hypertensjon I10-I15
• Tretegnskoder (noen gyldige)
• f eks I10 Essensiell (primær) hypertensjon
• Firetegnskoder (det nasjonale kodenivå)
• f eks I15.0 Renovaskulær hypertensjon
• Evt. Femtetegn
• M23.25 Menisklidelse som skyldes gammel ruptur
  eller skade i bakre horn av lateral menisk
• Evt lokal underinndeling, helst i egen rubrikk
  koplet til ICD-kode

38
Struktur i ICD-10

• Det første tegnet i ICD-koden er en bokstav
• Stort sett forbindes hver enkelt bokstav med ett
  bestemt kapittel
• Dette gjelder imidlertid ikke for bokstaven D,
  som er brukt både i kapittel II, Svulster, og
  kapittel III, Sykdommer i blod og bloddannende
  organer og visse tilstander som angår
  immunsystemet
• Likeså er bokstaven H brukt både i kapittel VII,
  Sykdommer i øyet og øyets omgivelser, og kapittel
  VIII, Sykdommer i øre og ørebensknute (processus
  mastoideus)
• Fire kapitler (I, II, XIX og XX) strekker seg
  over mer enn én bokstav
• Ikke alle tilgjengelige koder er brukt, slik at
  det er rom for utvidelser ved fremtidige
  revisjoner. Bokstav U er ikke benyttet.

39
De enkelte kapitler

• Kapitlene I til XVII omhandler sykdommer og
  sykdomstilstander
• Kapittel XIX omhandler tilstander forårsaket av
  skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser
  av ytre årsaker
• De øvrige kapitlene dekker resten av det som per
  i dag inngår i diagnostiske data
• Kapittel XVIII dekker symptomer, tegn, unormale
  kliniske funn og laboratoriefunn, ikke
  klassifisert annet sted
• Kapittel XX, Ytre årsaker til sykdommer, skader
  og dødsfall, som tradisjonelt ble brukt til å
  klassifisere årsaker til skader og forgiftninger,
  har fra og med 9. revisjon også vært brukt for en
  hvilken som helst dokumentert, kjent ytre årsak
  til sykdommer og sykdomstilstander
• Kapittel XXI, Faktorer som har betydning for
  helsetilstand og kontakt med helsetjenesten, er
  beregnet på klassifikasjon av data som angir
  årsaken til kontakt i de tilfeller der den
  aktuelle personen ikke er syk.

40
Kapitteloversikt ICD-10

• I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer
  A00-B99
• II Svulster C00-D48
• III Sykdommer i blod og bloddannende organer og
  D50-D89
• visse tilstander som angår immunsystemet
• IV Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer
  E00-E99 og metabolsk forstyrrelser
• V Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser F00-
  F99
• VI Sykdommer i nervesystemet G00-G99
• VII Sykdommer i øyet og øyets omgivelser H00-H59
  
• VIII Sykdommer i øre og ørebensknute H60-H95
• IX Sykdommer i sirkulasjonssystemet I00-I99
• X Sykdommer i åndedrettssystemet J00-J99
• XI Sykdommer i fordøyelsessystemet K00-K93

41
Kapitteloversikt ICD-10 forts.

• XII Sykdommer i hud og underhud L00-L99
• XIII Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og
  bindevev M00-M99
• XIV Sykdommer i urin- og kjønnsorganer N00-N99
• XV Svangerskap, fødsel og barseltid O00-O99
• XVI Visse tilstander som oppstår i
  perinatalperioden P00-P96
• XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og
  kromosomavvik Q00-Q99
• XVIII Symptomer, tegn og unormale kliniske funn
  og R00-R99
• laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted
• XIX Skader, forgiftninger og visse andre
  konsekvenser S00-T98
• av ytre årsaker
• XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og
  dødsfall V01-Y98
• XXI Faktorer som har betydning for helsetilstand
  og kontakt
• med helsetjenesten Z00-Z99

42
Forskjell på ICD-9 og ICD-10

• Nye kapitler, inkl tidl. tillegg (E og V-koder)
• Alfanumeriske koder
• En bokstav 3 tall, f eks M54.5 Lumbago
• Flere koder (over 20 000 linjer i 60-tegnsfil)
• Endret innhold i enkelte kapitler
• Dobbeltkoding/tilleggskoding videreutviklet
• Morfologikoder er tatt med (i Norge SNOMED)
• i tillegg til malignitetspotensiale og
  lokalisasjon
• Baseres på elektronisk oppdatering

43
(No Transcript)
44
ICD-9

• 032 Difteri
• Inkl. Infeksjon med Corynebacterium
  diphtheriae
• 032.0 Diphtheria faucium
• Membranøs angina
• 032.1 Diphtheria nasopharyngealis
• 032.2 Diphtheria anterior nasalis
• 032.3 Diphtheria laryngealis A36.2 i ICD-10
• Krupp
• Diphtherisk laryngotrakeitt
• 032.8 Annet
• Kutan difteri
• 032.9 Difteri i.n.a A36.9 i ICD-10

45
ICD-10

• A36 Difteri
• A36.0 Svelgdifteri
• Difteri som omfatter mandler
• Difterisk membranøs halsesyke
• A36.1 Difteri i nasopharynx
• A36.2 Larynksdifteri 032.3 ICD-9 (Angitt i
  første bokutgave!)
• Difterisk laryngotrakeitt
• A36.3 Kutan difteri
• Ekskl erythrasma (L08.1) Ekskl.
• A36.8 Annen spesifisert difteri
• Difterisk
• konjunktivitt (H13.1) Sverd -
  Stjerne
• myokarditt (I41.0) (Dagger -
  Asterisk)
• polynevritt (G63.0) (etiologi -
  manifestasjon)
• A36.9 Uspesifisert difteri 032.9 ICD-9

46
Innføring av ICD-1O

• Råd for opplæring og oppfølging

47
Råd for innføring

• Ledelsesansvar
• God tilgang på hjelpemidler
• Grundig opplæring
• Regelmessig oppfølging
• Korrekt koding gir pålitelig statistikk, kvalitet
  i rapportering/oppfølging og korrekt ISF.

48
Råd for opplæring

• Ledelsens ansvar
• Kurs og opplæring må planlegges nøye
• Avsett tilstrekkelig tid
• Anskaff nødvendige hjelpemidler (bøker, hefter)
• Utprøv elektroniske hjelpemiddel

49
Råd for oppfølging

• Planlegg oppfølging (spesielt av nyansatte)
• Repetisjon med eksempler/oppgaver
• Tilsyn med kodepraksis, drøft statistikk
• Tema-møter
• Motivasjon er viktig!

50
Rammebetingelser for opplæring

• En opplæringsleder
• Flere medansvarlige
• Avklare ressursbehov (tid, personer, penger)
• Planlegging
• Gjennomføring
• Oppfølging

51
Opplæring i koding

• Forstå klassifikasjonen
• Oppbygging
• Inndeling
• Struktur
• Forstå koderegler

• Incitament
• forstå hensikten
• forstå systematikken
• motta gevinst for god kvalitet
• praktisk nyttige rapporter/statistikk

52
God kodepraksis betinger

• Lære kodereglene for klassifikasjonen
• Følg systematikken
• Vurdere inklusjoner/eksklusjoner og kriterier
• Bruk alfabetisk indeks ved tvilstilfeller, for
  deretter å kontrollere ved oppslag i systematisk
  del

53
Bruk plakat og brosjyre
54
Oppfølgingsansvar

• Hver avdeling utpeker en kode-ansvarlig
• Sikre at alle brukere forstår ICD-10 og NCSP-N
• Sikre at alle brukere koder korrekt og likt
• fastsette mål for presisjonsnivå (utover det
  obligatoriske), hva vil vi kode regelmessig / i
  perioder?
• innøve felles forståelse av termene
• regelmessig oppfølging i fagmiljøene
• Tilbakemelding viktig, bruk statistikken aktivt

55
Opplæring og brukerstøtte

• Introduksjonskurs for lokale opplærings-ledere
• Plan for brukerstøtte
• Etablering av registreringssystem for
  henvendelser om kodespørsmål
• Fast adresse, telefon og faksnummer
• E-postadresse
• Etablering av Intranett / Internett-sider

56
ICD-10 materiell bestilles fra

• Bok (inkl opplæringshefte, overisktstabell og
  skadeskjema) Elanders forlag/bokhandel
• Opplæringshefte A4-format Statens helsetilsyn
• Plakater og brosjyrer Statens helsetilsyn
• Elektronisk utgave KITH
• Datafiler KITH
• Introduksjonsperm Statens helsetilsyn
• - inneholder kopi av kursmateriell, lysark,
  disketter, bestillingsskjema (sendes alle sykehus
  og tillitsvalgte for spesialister i alle fylker)

57
Lokale opplæringsledereLykke til!