Moro med planteori. Verknader av New Public Management p

1
Moro med planteori.Verknader av New Public
Management på planlegging

• Forelesing på Kommuneplankonferansen 2006
• Kongsberg 06.02.2006
• Roar Amdam, Høgskulen i Volda
• ram_at_hivolda.no

2
Dei store linjene i samfunnsutviklingaBasert på
Guneriussen 1999 Å forstå det moderne
Førmoderne Moderne Postmoderne
Økonomi Lokal Nasjonal Global
Dominerande næring Primær Industri Teneste, kultur m.m.
Dominerande ressursar Naturgitte råvarer Energi, maskinar, infrastruktur Informasjon og IKT
Ting si betydning Bruksverdi Bytteverdi (pengar) Symbolverdi (status)
Vanleg organi-sasjonsform Primærrelasjonar og patriarki Formelle hierarki og byråkrati Nettverk og heterarki
Statsform Bystatar, føydalsamfunn og einevelde Velferdsstatar med klassekompromiss Partnerskap mellom offentleg, privat og frivillig sektor
Politikk Lokalinteresser og laugsmakt Nasjonalinteresser, klassebaserte parti Internasjonalisering og sosiale/politiske rørsle
3
Trendar i moderniseringa av offentlig sektor i
NorgeRøvik 1998 Moderne organisasjoner

• 1960-talet Rasjonalisering, etatsopplæring og
  gryande desentralisering
• 1970-talet Politiserte oppskrifter,
  desentralisering og vekst i offentleg sektor
• 1980-talet Identitetsskifte og idémangfald
• 1990-talet Tiåret for slankeoppskrifter, tøffare
  grep og fokus på omgivnaden (konkurrentar)

4
Pågåande reformer http//odin.dep.no/mod/fornyels
e/maal/bn.html

• Sjukehusreforma
• Utdanningsreforma
• Døgnopen forvaltning-reforma
• Forsvarsreforma
• Politireforma
• Arbeidskraftreforma (NAV)
• Kommunereforma
• Forvaltningsstruktur-reforma
• Regelforenkling-reforma

5
NPM som reformidealNew Public Management

• Eit breitt konsept som har noko til alle, difor
  veldig dominerande. Bygger på tre føresetnader
• Tru på sterk leiing Oppgraderar og viktiggjer
  leiarane. Skil politikk og administrasjon, dvs.
  folkevalde som strategar, bestillarar og tilsette
  som utgreiarar og operatørar.
• Tru på indirekte kontroll Bruk av marknadar for
  å auke produktivitet og effektivitet i offentleg
  sektor, dvs konkurranseutsetting, fristilling,
  privatisering m.m.
• Tru på borgarane Innfører frie brukarval,
  brukarundersøkingar, brukarstyre, voucher,
  rettigheitslover m.m.

6
New Public Management medfører to motstridande
krefter

• Desentralisering av makt ved delegering til
  resultateiningar og adm. leiarar og ved at
  borgarane får frie val som kundar, klientar og
  brukarar av det offentleg.
• Sentralisering av makt gjennom, rapportering,
  resultatkontroll, kontraktstyring (BU-modell),
  definerte minstestandardar m.m.
• Resultat
• Konkurranse om å eksistere, sjølvsentrering og
  eit rigid kontrollregime basert på mistillit

7
NPM forsterkar behovet for å vise
samfunnsansvarSystemmodell av den politiske
prosessMichael Hill 1998
Legitimitetssida Relasjonane til omgivnaden
Produksjonssida Det politiske system Avgjerder,
forhandlingar m.m.
Inntakssida (input) Behov, krav, støtte,
ressursar
Uttakssida (output) Produkt, prestasjon, service
Resultatsida (outcome)
8
Summeoppgåve

• Vis med konkrete eksempel korleis produkt,
  prestasjonar og service som ein organisasjon
  vurderer som effektive for si problemløysing
  (uttaksida)
• gir negative konsekvensar for andre og totalt
  sett for samfunnet (resultatsida)?

9
Ei todeling av planlegginga

• Styring/planlegging av staten, kommunar og fylke
  som organisasjonar
• Virksomheitsplanlegging
• Kjenneteikn som hierarki, fordeling,
  velferdsstaten og administrative grenser.
• Styring/planlegging av stat, fylke og kommunar
  samfunn
• Samfunnsplanlegging
• Kjenneteikn som partnerskap, nyskaping,
  entreprenørstaten og identitetsregionar.

10
Todelinga av planlegginga
Virksomheitsplanar
Samfunnsplanar
11
Samfunnsplanlegging som partnerskapFøreset
avtalebasert styring
FOLKEVALD KONTROLL
Fylkeskommunen
Andre
Frivillige lag og organisasjonar
Fylkesmannen
PENGAR
Kommunar
Mobiliserande, forpliktande og gjennomsiktig
arena
Nærings-organisasjonar
Skular, universitet, forsking
Bedrifter
TILLIT
Departement og direktorat
Politi
HANDLING
Bankar m.m.
Sjukehus m.m
12
Todelinga eit uttrykk for regimeskifte?
Government Governance
Dominerande normer (Velferds-)fordeling Styrt modernisering Konkurransekraft Stimulert eigenutvikling
Viktige aktørar Nasjonalstaten med stat-, fylke- og kommunenivå Offentleg, privat og frivillig sektor (globalt)
Relasjonar mellom aktørane Vertikale hierarki mellom stat, fylke, kommune m.m. Regelbasert tildeling Klientrelasjon Nøytralitet og likebehandling Horisontale Heterarki mellom stat og samfunn Forhandlingsbasert tildeling Partnarskap Gjensidig avhengige og konkurranse
Organisa-sjonsformer Fragmenterte/sektorisert Forvaltande Integrerte/heilskapleg Strategiske
Planleggings-prosess Instrumentell Kommanderande Kommunikativ Legitimerande
13
Kommuneomgrepet

• Viktig å skille mellom
• kommunen som eit samfunn
• (commune, fellesskap, sokn m.m.)
• og
• kommunen som ein organisasjon
• (produsent av velferdsstat oppgåver)

14
Kommunane sin tredelte funksjon

• Autonomi som avleidd statsmakt
• Ballanse mellom negativt avgrensa sjølvstyre og
  statleg styring gjennom
• Lov og regelverk - deregulering
• Desentralisering og målstyring
• Rammeoverføring og øyremerka tilskot

• Effektivitet
• Indre effektivitet eller produktivitet, dvs.
  produsere varene og tenestene med minimal/optimal
  ressursbruk
• Ytre effektivitet, dvs. produsere dei rette
  varene og tenestene med omsyn til likskap for
  lova, likeverdige levekår og politisk
  viljesdanning

• Lokaldemokrati
• Finne lokalt tilpassa løysingar
• Erstatte marknaden ved å definere
  behov/etterspørsel
• Skape politiske fellesskap, alliansar og fremme
  krav overfor staten og andre

15
Behovet for rimeleg maktbalanse over tid
Styring ovafrå med vekt på omfordeling av
aktivitet og ressursar
Territoriell maktstyrking (empowerment)
Mobilisering nedafrå med vekt på eigenutvikling,
nyskaping og læring gjennom deltaking
16
Staten styrer kommunane gjennom

• Regulering av skattar/avgifter
• Rammetilskot, øyremerka tilskot og
  handlingsplanar
• Lovfesta rett til visse tenester
• Minstestandard for kommunale tenester
• Avgrense høva til omorganisering
• Sentralt forhandla tariffavtalar

17
Prinsipp i ny oppgåvefordelingspolitikk

• Forvaltnings- og tilsynsoppgåver til
  fylkesmennene og regionale statsetatar
• Tenesteproduksjon til staten og kommunane
• Regionalt utviklingsarbeid til fylkeskommunane

18
Eksisterande maktrelasjonar
Ovanfrå ned funksjonell makt
Tjenesteyting innafor velferdsstaten
Utvikling
Forvaltning
Nedanfrå opp territorial makt
19
Mot ein ny kommunestrukturSom heimstadbyggarar
har dei kanskje ei framtid?

• Det kommunale sjølvstyre er basert på delegert
  statsmakt
• 1. Forvaltningsoppgåver
• Oppgåver knytt til regelforvaltande byråkrati kan
  nasjonaliserast kvar dag som helst!
• 2. Tenesteproduksjon
• Oppgåver som kommune utfører for velferdsstaten
  kan fristillast ved å gjere offentlege
  verksemder, private foretak og frivillig sektor
  til operatørar.
• 3. Plan- og utviklingsarbeid
• Oppgåver knytt til skaping av fellesskap,
  kompromiss, meiningsbryting og politisk
  påverknad er kommunane sin kjerneaktivitet.

20
Todelt planlegging 1.Kommunal
verksemdsplanlegging
Legitimerande politisk prosess Planlegging av kommunen som organisasjon si verksemd
Legitimering og institusjonell planlegging Uviktig, fordi staten avgjer kommunar, fylke og regional stat sin legitimitet
Mobilisering og strategisk planlegging Uviktig fordi staten setter dagsorden, bestemmer innsatsområde, minstekrav m.m.
Organisering og taktisk planlegging Viktig med intern arbeidsdeling i fylke og kommunar. Økonomiplanen og årsbudsjett har blitt svært viktig
Gjennomføring og operativ planlegging Viktig med gjennomføringsplanar for kvar eining/ verksemd
Evaluering og læring Blir til vanleg avgrensa til operativt og taktisk nivå (det vesle krinsløpet)
21
Todelt planlegging2. Kommunal
samfunnsplanlegging
Legitimerande politisk prosess Samfunnsplanlegging med avtalt partnarskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor og mellom sentrale og lokale maktstyresmakter
Legitimering og institusjonell planlegging Viktig for kommunar og regionar å framstå som og få aksept som mektige regionale utviklingsaktør.
Mobilisering og strategisk planlegging Viktig for å skape fellesskap, sette ein dagsordenen og gi retning for arbeidet (arealvisjonar m.m.)
Organisering og taktisk planlegging Viktig med avtalte partnarskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og mellom styringsnivåa (RUP)
Gjennomføring og operativ planlegging Viktig med prosjekt og avtalte samarbeid om gjennomføring
Evaluering og læring Viktig med læring i alle delane av den legitimerande prosessen
22
Behovet for samfunnsplanlegging

• Meir koordinert samfunnsutvikling kan (berre)
  oppnåast ved at den territorielle
  samfunnsplanlegginga skaper
• motmakt
• og stiller krav til og spelar på lag med den
  fragmenterte og sektoriserte verksemdsplanlegging

23
Gi oss ei lov om samfunnsplanlegging!

• Den territorielle samfunnsplanlegginga må
  støttast av eit lovverk med ein planprosess som
  inneheld alle dei elementa som inngår i ein
  legitimerande politisk prosess
• Difor
• 1. Kommunal verksemdsplanlegging etter
  Kommunelova
• 2. Kommunal og all anna samfunnsplanlegging etter
  ny Lov om samfunnsplanlegging (og bygging)

24
Takk for meg!

• Du finn meir om meg her
• http//www.hivolda.no/index.php?ID11495
• http//www.hivolda.no/index.php?ID12348