FISK%20Tanafjordens%20rikdom%20 - PowerPoint PPT Presentation

View by Category
About This Presentation
Title:

FISK%20Tanafjordens%20rikdom%20

Description:

FISK Tanafjordens rikdom Et grunnlag for tidligere, n v rende og fremtidig bosetting Av: Inge Arne Eriksen Dette vil jeg snakke om Kysttorskmodell Hva er ... – PowerPoint PPT presentation

Number of Views:22
Avg rating:3.0/5.0
Slides: 19
Provided by: cust91
Learn more at: http://www.sami-eg.custompublish.com
Category:

less

Write a Comment
User Comments (0)
Transcript and Presenter's Notes

Title: FISK%20Tanafjordens%20rikdom%20


1
FISKTanafjordens rikdom
  • Et grunnlag for tidligere, nåværende og fremtidig
    bosetting

Av Inge Arne Eriksen
2
Dette vil jeg snakke om
  • Kysttorskmodell
  • Hva er kysttorsk? og er det kysttorsk i
    Tanafjorden?
  • Hvor mye kysttorsk antar man det har vært i
    Tanafjorden i perioden 1974 - 1993?
  • Båter og rettigheter innen ad. torske i
    Tanajorden - 2005
  • Hvor mange fiskebåter er det i Tanafjorden og er
    det grunnlag for denne flåten å fiske mer?
  • Forutsetning for fremtidig bosetting i
    Tanafjorden

3
Kysttorskmodell
  • Akustisk kartlegging av kystressursene
    Kysttorsktoktet startet i 1992. Gjennomført av
    Fiskeriforskning i Tromsø
  • Dette arbeidet vekket min interesse for
    bestandsestimering av kysttorsk
  • Hovedoppgaven ved Fiskerihøgskolen (UITØ) i 1996
    Beregning av torskeressursen i Tanafjorden i
    Finnmark i perioden 1974 1993, var basert på
    fangstdata i perioden. Dvs. en historisk
    årsklasseanalyse (VPA)
  • I 1996 startet arbeidet ved Fiskeriforskning,
    Tromsø med utarbeidelse av grunnlaget for
    bestandsberegning av kysttorsk nord for 62

4
Norge - nord for 62 grader N
Tanafjorden
62 grader N (Stad)
5
Inndeling av fangstområde
6
Tanafjorden i Finnmark
  • Tanafjorden, område 0305

7
Tanafjorden ingen terskel, dyp, bred og 65 km
lang.
8
Noen forskjeller mellom fjord- og kysttorsk og
skrei
  • Ivar Pettersen v/Høyskolen i Bodø, hevder
    følgende forskjeller mellom Kysttorsk (KT) og
    norøstarktisk torsk (NØAT)
  • Forskjeller i vandringsmønster, spesielt i
    gytetiden
  • Forskjell mellom ulike komponenter av kysttorsk
  • Forskjell i parasittfauna (f.eks svarprikk ikte,
    gjellemark)
  • Ytre forskjeller på halerotens tykkelse, finner,
    lengde-omkretsfaktor, hodeform, osv.
  • Bukhinnen svart hos KT - lys hos NØAT
  • Otolitter. Forskjell mht vekstsoners fasong i
    tillegg ytre form på otlittene.
  • Gytetidspunkt, KT senere enn NØAT. variasjoner
    langs kysten.
  • Forskjell i antall ryggvirvler.
  • Hemoglobin og genetikk

9
Visuelle forskjeller på kysttorsk og skrei
10
Vekst
  • Norsk arktisk torsk
  • vokser raskere
  • lever lengre
  • enn hva kysttorsken gjør

11
Kjønnsmodning
12
Kysttorsk i Tanafjorden
  • Kysttorsken i Tanafjorden er estimert som en
    bestand i perioden 1974 93, og har i denne
    perioden hatt et årlig langtidsgjennomsnitt på
  • -totalbestand på 6200 tonn
  • -gytebestand på 2300 tonn
  • -årlig rekruttering på 2172 tusen individ
  • -fangst på 1750 tonn, størst fangst i 1976 med
    3998 tonn og lavest i 1988 med 568 tonn
  • Kysttorsk er beregnet ut fra ilandført fangst i
    Gamvik, Tyfjord, Skjånes, Langfjord, indre Tana
    og Berlevåg.

13
Nærhets- og avhengighetsprinsippet
  • Ut fra en bærekraftig forvaltning av torsken i
    Tanafjorden (langtidsgjennomsnittet 1973 90) og
    i tråd med nærhets- og avhengighetsprinsippet,
    burde fiskerne hjemmehørende i Tanafjorden kunne
    fiske
  • ca 1800 tonn kysttorsk ca 800 tonn norsk ca
    2600 tonn torsk
  • Estimat i h.h.t langtids-gjennomsnittet 1973-90)
  • Lokale fiskere burde i 1996 kunne fiske
  • ca 2 500 - 3 000 tonn torsk i Tanafjorden

14
Torskerettigheter og antall fartøy i Tanafjorden
-2005
  • Skjånes, Nervei og Langfjordnes
  • Gr. I 12 fartøy med torskekvote på 500 tonn
    (usløyd)
  • Gr. II 18
    345 tonn
  • Tana
  • Gr. I 5 fartøy med torskekvote på 345 tonn
    (usløyd)
  • Gr. II 15
    193 tonn
  • Til sammen
  • Gr. I 17 fartøy med torskekvote på 845 tonn
    (usløyd)
  • Gr. II 33
    422 tonn
  • Totalt 50 fartøy har en torskekvote på 1 267
    tonn (usløyd)

15
Fangst av torsk i Tanafjorden - 2005
  • Skjånes, Nervei og Langfjordnes
  • Gr. I fangst 610 305 tonn usløyd
  • Gr. II fangst 362 955 tonn usølyd
  • Tana
  • Gr. I fangst 372 873 tonn usløyd
  • Gr. II fangst 37 955 tonn usløyd
  • Til sammen
  • Gr. I fangst 983 179 tonn usløyd
  • Gr. II fangst 400 735 tonn
  • Totalt fangst på 1 400 tonn usløyd torsk.
  • Pr. 9 september er der ikke registrert fangst på
    13 av fartøy, 7 fra Tana kommune og 6 fra Gamvik
    kommune.
  • Ut fra tilgjengelig data er det rimelig å anta at
    70 er kysttorsk.

16
Bosetting og utvikling ut fra fjordens
høstingspotensiale
  • Dette er vanskelig å si noe sikker om, men vi vet
    at 1 fisker i båten bidrar til mange (kanskje
    3-4) arbeidsplasser på land.
  • Ut fra langtidsgjennomsnittet for 1973-90 og
    medregnet norsk arktisk torsk, kan fjorden i et
    normalår gi grunnlag for fangst av ca. 2 600 tonn
    torsk. Dvs. 1 200 tonn mer enn hva som fiskes i
    dag!!
  • Ved å ta utgangspunkt i fangst av 2 600 tonn
    torsk hvor dette utgjør 70 av inntekten til
    fiskerne og at gjennomsnittsprisen for totalt
    levert fangst er kr 12,- pr. kg, vil
    fiskefangstene i Tanafjorden gi en totalinntekt
    på kr. Ca. 45 millioner.
  • Spørsmålet re hvordan man velger å bruke alle
    disse millioner?
  • ¼ million til 180 båter
  • ½ million til 90 båter
  • 1 million til 45 båter
  • 4,5 millioner til 10 båter
  • 22 millioner til 2 båter
  • Og 45 millioner til 1 båt
  • En ting er ganske sikkert, både ressursene og 45
    millioner rekker godt til for å trygge bosetting
    og samtidig legge grunnlaget for nyrekkrutering
    til fiskeryrket i Tanafjorden.
  • Spørsmålet er bare Har man i dag en
    forvaltningsmodell som gjør dette mulig?

17
Forutsetning for fremtidig bosetting i
Tanafjorden.
  • Jeg har i denne gjennomgangen påvist at det er
    store fornybare marine ressurser i Tanafjorden
    som også kan gi store inntekter.
  • Til slutt vil jeg kort nevne 2-to fundamentale
    forutsetninger som jeg mener må ligge til grunn
    for at inntektene fra de marine ressursen skal
    komme lokalbefolkningen tilgode
  • Forvalte ressursene på en langsiktig og
    bærekraftig måte
  • Valg av forvaltningsmodell, eks. lokal
    forvaltning i et nasjonalt perspektiv med lokale
    bindinger som bl.a innebærer at ingen blir nektet
    å fiske i Tanafjorden

18
Takk for oppmerksomheten og til lykke med
seminaret!!
About PowerShow.com