Psykoser%20hos%20eldre.%20Diff.diagnostikk,%20behandling

1
Psykoser hos eldre. Diff.diagnostikk, behandling

• Overlege Dagfinn Green. Veka 11.3.16 14.45-15.30

2
Mulige fallgruber vedr psykoser

• En person som har en psykoselidelse (f.eks
  Schizofreni)) behøver ikke være psykotisk til en
  hver tid (f.eks under vellykket behandling)
• En person som er psykotisk (f.eks har kun
  vrangforestillinger) trenger ikke å ha forvirret
  tankegang, desorganisert tenkning eller synlig
  avvikende atferd
• Man kan ha et sansebedrag (f.eks
  synshallusinasjon med innsikt) uten å være
  psykotisk, dvs realitetsbristen mangler

3
Vanskelige grenseoppganger opp mot psykoser..

• Kun syns - eller hørselshallusinasjoner med full
  innsikt i at det er sansebedrag(f.eks musical
  ear syndrome)
• Synshallusinasjoner med delvis/periodevis innsikt
  (f.eks ved demens med Lewy-legemer)

4
Tilstander hvor psykotiske symptomer forekommer 1.

• - Schizofreni og schizofreniliknende tilstander
  (inkludert LOS med debut mellom 45-60 år)
• Vrangforestillingslidelse/paranoid psykose/
• VLOSLP (Parafreni). Debutgt60
• Mani med psykotiske symptom
• Alvorlig depresjon med psykotiske symptom

5
Tilstander hvor psykotiske symptomer forekommer 2.

• Rusutløste tilstander
• Organisk betingede tilstander ( demens, delirium,
  epilepsi, hjerneskade bla)
• Fødselsdepresjon/-psykose

6
Psykoser som debuterer i eldre alder (viktigste)

• 1.VLOSLP /LOS
• 2.Demens med psykose (Alzheimer, Lewy-legeme,
  vaskulær demens)
• 3.Delirium (med syn/hørselshallusinose)
• 4.Depresjon med psykotiske symptom (psykotisk
  depresjon)

7
Psykoser man tar med seg inn i alderdommen

• Schizofreni/schizoaffektive lidelser
• Vrangforestillingslidelse/paranoid psykose
• Bipolare lidelser med psykotiske symptom

8
VLOSLP. Parafreni.

• Very late onset of schizophrenia like psychosis
• Meget sent debuterende schizofreni-lignende
  psykose (Parafreni) (gt60 år)
• Fins ikke i ICD 10
• (LOS (Late onset S) gt 40 år, subtype av
  Schizofreni.)

9
VLOSLP (Parafreni).

• Noen kjennetegn, men gjelder ikke alle..
  
• Enslige eldre kvinner
• Seksualfungering ofte dårlig ,
• Beskrives ofte som vanskelige (dårlige) mødre
• Premorbid personlighet ofte avvikende
• Schizoid personlighetsforstyrrelse
• Paranoid personlighetsforstyrrelse

10
VLOSLP (Parafreni) .

• Vrangforestillinger og hallusinasjoner knyttet
  til bolig
• Ofte naboer som invaderer intimsfæren
• Partition delusions - Gulv, tak og vegger
  mister sin grensefunksjon
• Ofte seksuell undertone, evt. grotesk seksuelt
  innhold, blir voldtatt etc. ,
• Spesielt interessert i (å plage) pas. med strøm,
  stråler, gasser, diverse våpen og apparater
• Ofte identifisert som utgrupper
• Stoffmisbrukere
• Innvandrere
• Kriminelle

11
VLOSLP (Parafreni).

• Ønskeoppfyllelse?
• Phantom boarder delusion
• Fart og spenning i en grå og trist hverdag.
• Hørselshallusinasjoner
• Taktile hallusinasjoner
• Lukthallusinasjoner, -gass !
• (Synshallusinasjoner )
• I motsetning til schizofreni er parafreni en
  partiell psykose
• Fører sjelden til personlighetsmessig
  desintegrering
• Pasientene er sjelden autistiske eller
  tankeforstyrrede
• God emosjonell kontakt !

12
VLOSLP (Parafreni).

• Innleggelse?
• Noen ganger nødvendig hos de som agerer
• på sine opplevelser og forestillinger eller stor
• subjektiv lidelse
• Klager eller trakassering av naboer
• Klager til borettslag
• Hyppig flytting
• Nissen flytter alltid med på lasset!
• Ellers ambulant behandling

13
VLOSLP (Parafreni).

• Etablering av et terapeutisk forhold
• Ikke argumentere mot vrangforestillinger!
• Ikke trekke opplevelsene i tvil!
• Respektere pasientens meninger og opplevelser!
• Bekrefte følelsen av å være plaget og trakasser
• Bruke tid, ikke invadere
• Styrking av nettverk
• Ofte lite å bygge på (liten og fjern familie,
  få venner)
• Dagsenter, eldresenter. Overtale, følge.
• Hjemmehjelp, hjemmesykepleier
• Forsøke å bryte isolasjonen!

14
Medikamentell behandling VLOSLP

• Antipsykotisk medikasjon i lav dose (kanskje ¼
  eller mindre av vanlig dosering til voksne)
• Depot Risperdal consta eller ZypAdhera i lave
  doser kan være fornuftig pga manglende compliance

15
Vrangforestillinger ved demens

• Tanker om å bli bestjålet, komplott mot pasient
• Utroskap, sjalusiparanoia
• Vrangforestillingene er ofte enkle. Svært
  sjelden bisarre (umulig at det kan være sant),
  men unntak forekommer
• (U.t har f.eks sett delusional parasitosis/Ekboms
  syndrom både med og uten kognitiv svikt)

16
Hallusinasjoner ved demens
16

• Oftere for syn enn for hørsel, berøring, lukt og
  smak
• (Men- u.t har etter hvert hatt mange med
  hørselshallusinose også)

17
Feilidentifisering/misidentifikasjon

• Form for illusjon som kan være like intens som
  vrangforestillinger
• 1. Tilstedeværelsen av en person i pas eget hus
  (fantomleietakersyndromet)
• 2. Feilidentifisering av pas selv (speilbilde)
• 3. Feilidentifisering av andre mennesker (Capgras
  syndrom, f.eks ektefellen er en bedrager)
• 4. Feilidentifisering av hendelser på TV (tror
  det skjer rett foran dem)

18
Tidsforskyvning/konfabulering

• 90 åringen som venter på at barna at komme hjem
  fra skolen, mannen som skal på jobb (som han
  hadde for 20 år siden)
• - Misoppfatninger pga den kognitive svikten
  (desorientert for tid, sted). Minner som er
  midlertidig fortreng ut av sammenheng
• Fantasikonfabulering (ved frontal patologi)-
  oppdiktede, usannsynlige

19
Feilidentifikasjon og tidsforskyving

• Er ikke psykotiske symptomer og skal ikke
  behandles med antipsykotika
• De er uttrykk for den kognitive svikten ved
  demenssykdomer
• (Ev prøv kolinesterasehemmere)

20
Behandling psykotisk depresjon hos eldre

• ECT er førstevalg for u.t
• Antidepressiva (f.eks venlafaxinmirtazapin, ev
  antidepressiva antipsykotika)

21
Noen diff.diagnostiske ledetråder

• Delirium vs demens
• Psykotisk depresjon vs delir/demens

22
Delirium vs demens

• Akutt start ved delirium
• Forstyrret våkenhetsnivå og oppmerksomhet ved
  delirium
• Vekslende forløp ved delirium
• Ofte synshallusinose (hørsel forekommer også),
  men OBS Lewy-legeme !
• Usammenhengende tale og desorganisert tenkning
  ved delirium (ved demens- sent i forløpet)
• Sykehistorien er viktigste hjelpemiddel !

23
Psykotisk depresjon vs delirium/demens

• Langsom utvikling, relativt stabilt forløp med
  utvikling av depressivt syndrom
• Ofte klar og orientert med intakt hukommelse
• Ofte (mer systematiserte) vrangforestillinger
• -stemningskongruente (skyld, verdiløshet,
  økonomisk ruin, katastrofeideer )
• - stemningsinkongruente (bisarre somatiske
  vrangforestillinger inkl Cotard syndrom )