ARBEID OG LIVSKVALITET - PowerPoint PPT Presentation

Loading...

PPT – ARBEID OG LIVSKVALITET PowerPoint presentation | free to download - id: 3c3c52-YTFlM



Loading


The Adobe Flash plugin is needed to view this content

Get the plugin now

View by Category
About This Presentation
Title:

ARBEID OG LIVSKVALITET

Description:

Vygotskys teori om den proksimale sonen. Praksisfellesskap - er grupper av mennesker med felles kunnskap, verdier og holdninger og et felles engasjement for noe de ... – PowerPoint PPT presentation

Number of Views:47
Avg rating:3.0/5.0
Slides: 56
Provided by: asvlNofil
Learn more at: http://www.asvl.no
Category:

less

Write a Comment
User Comments (0)
Transcript and Presenter's Notes

Title: ARBEID OG LIVSKVALITET


1
ARBEID OG LIVSKVALITET
  • Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid
    (VTA)?

2
Utgangspunktet
  • Masterstudie i yrkespedagogikk.
  • Hva gjør arbeid med folk? ( ASVL)
  • Erfaringer fra egen arbeidsplass hvordan er
    det i andre bedrifter?

3
Forts
  • Nedleggelse av VTA plasser hvilke
    ringvirkninger får det?
  • eQuass
  • Er det sammenheng mellom yrkesaktivitet og graden
    av livskvalitet for deltakere på VTA?

4
Problemstilling
  • Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?
  • Verdien graden av livskvalitet.

5
Forskningsspørsmålene
  • På hvilke områder har VTA en positiv innvirkning
    på brukers livskvalitet? (sosial tilhørighet,
    meningsfylt hverdag, meningsfylte oppgaver og
    bedre økonomi)
  • I hvilken grad bidrar VTA til at deltakeren kan
    opprettholde og utvikle sine ressurser gjennom
    kvalifisering og tilrettelagte oppgaver?
    (arbeidsoppgaver, opplæring, jobbrotasjon,
    mestring, kurs, medarbeidersamtaler)
  • I hvilken grad føler arbeidstakerne seg som
    nyttige bidragsytere i samfunnet?
    (lokalsamfunnet, kunde, bedriften,
    produktkunnskap)

6
Tidligere forskning
  • Floraprosjektet
  • De har jo uansett sin uførepensjon FAFO
    rapport fra 2008
  • Variasjoner av arbeid Doktoravhandling av
    Terje Olsen ( 2009)
  • Livskvalitet og psykisk velvære Siri Næss

7
Teoretisk tilnærming
  • Teorien som er benyttet for å belyse
    problemstillingen er
  • Etienne Wengers teori om praksisfellesskap.
  • Maslows behovsteori.
  • Vygotskys teori om den proksimale sonen.

8
Praksisfellesskap
  • - er grupper av mennesker med felles kunnskap,
    verdier og holdninger og et felles engasjement
    for noe de arbeider med.
  • Arbeid er et praksisfellesskap, en sammenheng
    der vi gjør, lærer og opplever noe i fellesskap
    med andre.
  • De ulike avdelingene i bedriften er alle små
    praksisfellesskap.

9
Maslows behovspyramide
10
Den proksimale utviklingssonen
11
Et praktisk eksempel
  • Kvalifisering og den proksimale sonen.
  • Lederen så for seg læreprosessen som ei trapp.
    Deltakeren startet ofte nedenfor det nederste
    trinnet, og så var det hennes jobb som leder å få
    personen oppover trappa, så langt det lot seg
    gjøre. Noen ganger helt opp og ut!
  • Alle oppgaver startet med Jeg gjør først, du
    ser på. Så er det din tur, jeg ser på
  • Når oppgaven går greit er beskjeden I dag er
    det din tur til å gjøre dette, du har ansvaret.
    Er det noe du lurer på så bare spør.

12
  • Hva skjer
  • Kunnskapen kan til slutt reproduseres uten
    assistanse fra andre og uten hjelpemidler
    innlært.
  • Deltakeren har beveget seg utover i sin
    proksimale sone gjennom samarbeid og samhandling
    og dermed styrt mot et høyere trinn i sin egen
    utvikling.

13
  • Hva ble resultatet
  • En deltaker som ikke kunne brukes til noe ble
    gradvis opplært i alle oppgavene på kantina. Også
    å betjene kassa og kundene.
  • Når alle deltakerne hadde fått den samme
    opplæringen var kantine deltakerdrevet.
  • Dette gir økt selvsikkerhet og selvfølelse som
    igjen bidrar til økt livskvalitet.

14
Livskvalitet
  • Er ikke
  • Dyre biler
  • Stort hus
  • Mange penger

15
  • Men viktige elementer er
  • Helse
  • Forholdet til oss selv og partneren vår
  • Venner
  • Jobben
  • Kvaliteten på sexlivet vårt.
    (
    (Søren Ventegodt)

16
  • Livskvalitet går overhodet ikke på hva man
    har,
  • men hvordan man føler man er,
  • og hvorledes det er, og hva som gleder oss.

  • Arne Næss

17
Livskvalitet.
  • En person har det godt og har høy livskvalitet
    i den grad personen er aktiv, har samhørighet,
    har selvfølelse og har en grunnstemning av
    glede.
  • ( Siri Næss)


18
Samhørighet
  • Den sosial forankringen er et av menneskelivets
    mest sentrale kjennetegn.
  • En person har høyere livskvalitet i jo høyere
    grad personen har gode interpersonlige forhold,
    har et nært, varmt og gjensidig forhold til minst
    ett annet menneske.

19
Aktivitet
  • Refererer ikke til fysisk aktivitet, men følelser
    knyttet til aktivitet som engasjement.
  • En person har høyere livskvalitet i jo høyere
    grad personen er aktiv, dvs har appetitt og
    livslyst, interesserer seg for, engasjerer seg i
    og deltar i noe utenfor seg selv som
    representerer en utfordring og oppleves som
    meningsfullt ( iver, begeistring og glød)

20
Selvbilde
  • Knyttes til troen på egne evner og andres syn på
    disse.
  • En person har høyere livskvalitet i jo høyere
    grad personen har selvfølelse, dvs.
    selvsikkerhet, føler seg vel som menneske, er
    sikker på egne evner og dyktighet, har følelse av
    å mestre, av å være nyttig, og akseptere seg selv
    ().

21
Grunnstemning av glede
  • En person har høyere livskvalitet i jo høyere
    grad personen har en grunnstemning av glede, lyst
    og velvære, av at livet er rikt og givende,
    fravær av tomhetsfølelse, nedstemthet, ubehag og
    smerte, har en grunnstemning av harmoni().

22
Noe forenklet kan man si at
  • Livskvalitet er å ha gode følelser og et
    positivt syn på sitt eget liv.
  • Det vil si at dersom man føler man har det bra
    så har man god livskvalitet, uavhengig av hva det
    skyldes. Det er den indirekte konsekvensen av hva
    man for eksempel har eller gjør som har betydning
    for livskvaliteten.

23
Det vil si..
  • Det er ikke det å gå på jobb i seg selv, men
    konsekvensen av å gå på jobb nemlig
    fellesskapet, sosiale relasjoner, mestring osv
    som har betydning for livskvaliteten.

24
Arbeidets betydning.
  • Goder knyttet til det å ha arbeid
  • Økonomisk inntekt.
  • Personlig utvikling / selvrealisering.
  • Prestisje knyttet til det å ha arbeid.
  • Sosialt nettverk.

25
Hva skjer når man blir uten arbeid?
  • Selvfølelsen synker.
  • Det generelle aktivitetsnivået synker.
  • Helsen blir dårligere.
  • Mindre deltakelse i sosiale aktiviteter.
  • Økonomien blir dårligere.
  • De negative sidene ved arbeidsledighet slår
    likt ut enten man er ordinært ansatt eller på
    tilrettelag tilbud.

26
Forskningsmetode
  • Kvalitative intervju
  • Observasjon ( direkte, strukturert )
  • Narrativer
  • Triangulering

27
Forskningsdesign
  • Informantene er hentet fra 5 VTA bedrifter på
    Østlandet.
  • 11 deltaker og 5 ledere.
  • Kjønnsmessig ulikt fordelt 7 kvinner / 4 menn.
  • Aldersspredning mellom 33 og 60 år.
  • Informantene oppfattes som representative i
    forhold til diagnoser hos VTA deltakere, dvs
    psykisk utviklingshemming, psykiske problemer og
    rus.

28
Forskningsetiske refleksjoner
  • Bruk av psykisk utviklingshemmede i forskning.
  • Hvilke deltakere har bedriftene plukket ut?
  • Intervjuerens tilstedeværelse påvirker svarene.
  • Hva er intervjuobjektets egentlige meninger?

29
Forskningsspørsmålene ( rep!)
  • På hvilke områder har VTA en positiv innvirkning
    på brukers livskvalitet? (sosial tilhørighet,
    meningsfylt hverdag, meningsfylte oppgaver og
    bedre økonomi))
  • I hvilken grad bidrar VTA til at deltakeren kan
    opprettholde og utvikle sine ressurser gjennom
    kvalifisering og tilrettelagte oppgaver?
    (arbeidsoppgaver, opplæring, jobbrotasjon,
    mestring, kurs, medarbeidersamtaler)
  • I hvilken grad føler arbeidstakerne seg som
    nyttige bidragsytere i samfunnet? (nytteverdi av
    jobben, produktkunnskap)

30
RESULTATER
  • På hvilke områder har VTA en positiv innvirkning
    på deltakers livskvalitet?

31
SOSIALT
  • Mellommenneskelige relasjoner i individets
    nettverk er viktig for personens livskvalitet. (
    Næss)
  • Samtlige informanter opplevde arbeidssituasjonen
    som sosial. (mange pauser, hyggelige kantiner,
    noen å prate med osv.)
  • Alle bedriftene hadde sosiale aktiviteter for
    deltakerne (variasjoner over et tema!)
  • Få var sosiale utenom jobben.

32
Forts.
  • Bedrefungerende deltakere hadde mer sosial omgang
    med kolleger også egen familie.
  • Samtlige informanter betegnet arbeidsmiljøet som
    godt.
  • Veldig mange i VTA har jobben som eneste sosiale
    samlingspunkt i livet sitt.
  • Behovet for sosial tilhørighet er et
    mangelbehov som er viktig å få dekket for å oppnå
    vekst og utvikling ( Maslow)

33
Noen svar
  • Det er det sosiale nettverket på jobben som
    gir deltakerne livskvalitet ( leder)
  • Jeg er leder av kommunens viktigste
    arbeidsplass
  • ( daglig leder i innlegg på
    kommunestyremøte)
  • Det var varierende grad av spontan kontakt i
    arbeidssituasjonen. ( observasjon)

34
Hvordan ville det vært å bare være hjemme hver
dag?
  • Samme spontane reaksjon hos alle informantene!

35
Noen svar.
  • Nei, Gud det vet jeg ikke nei.
  • Det ville blitt kjedelig.
  • Åh kjedelig !
  • Nei det ville jeg ikke klart, da hadde jeg gått
    på veggen.
  • Åh da hadde jeg blitt gal.
  • Du , det trur jeg ville vært jævelig kjedelig!
  • Alle sier det må være deilig å gå hjemme og sånn,
    men det er ikke godt å gå hjemme.

36
Lønn / bonus
  • Brukes lønnen / bonusen til noe som kan bidra til
    økt livskvalitet?
  • De fleste oppfattet det de fikk utbetalt som
    lønn.
  • Nesten alle var klare på at den egentlige lønna
    deres var trygden.
  • En kalte det lommerusk og brukte det på
    godteri.

37
Et svar
  • Det jeg bruker pengene på er lommepenger, og
    hvis det kommer noe uanmeldt så har jeg i hvert
    fall penger jeg kan ta det med liksom. Jeg merker
    det at får du ikke lønn herfra, får du bare
    trygd, jeg merker det.

38
Forts
  • De som tjente 1G var var fornøyde.
  • Alle sosiale goder bør sees i sammenheng med
    lønna, noe de fleste informantene gjorde.
  • Alle hadde et bevisst forhold til lønna og
    brukte den til noe som bidro til bedre
    livskvalitet, som konserter, turer, uforutsette
    utgifter og lignende.
  • Lønna bidrar dermed til å øke livskvaliteten
    til informantene.

39
I hvilken grad bidrar VTA til at deltakerne kan
opprettholde og utvikle sine ressurser gjennom
kvalifisering og tilrettelagt arbeid?
  • Får deltakerne utfordringer i fht
    arbeidsoppgaver?
  • Får deltakerne opplæring i nye arbeidsoppgaver?
  • Hvor sikker er informanten på sine oppgaver?
  • Er det tilbud om kvalifisering i bedriften?
  • Har informanten medarbeidersamtaler?
  • Selvsikkerhet er knyttet til troen på egne
    evner.
  • Livskvaliteten øker med økt selvfølelse,
    selvsikkerhet og følelsen av å mestre. (Næss)

40
Kvalifisering gjennom arbeid
  • Kvalifiseringsmulighetene er mange gjennom kurs
    og opplæring i bedriftene.
  • Jobbrotasjon. Mange har jobbet på flere/ alle
    avdelinger i bedriften.
  • Noen informanter utførte kun en del av jobben,
    mens andre kunne hele prosessen.
  • Det er et mål at deltakerne skal utfør så
    mange oppgaver som mulig i bedriften (leder)
  • Noen var leders stedfortreder og kunne også
    veilede og delegere.

41
Fortsettelse.
  • 9 av 11 informanter hadde eller hadde hatt et
    opplæringsansvar.
  • Variasjon i oppgavene er viktig for deltakerne og
    gir større fleksibilitet for bedriften.
  • Kvalifisering av deltakere er viktig i forhold
    til deltakerens utvikling men også i forhold til
    de ressursene deltakeren representerer for
    bedriften.
  • Når man tilbringer hele sitt yrkesaktive liv
    i en bedrift er det både viktig og nødvendig med
    utfordringer der man er.

42
Medarbeidersamtaler
  • De fleste hadde vært med på medarbeidersamtaler.
  • Ca 1/3 ga uttrykk for at det ikke var noe som
    foregikk ofte.

43
Et svar
  • - Har dere medarbeidersamtaler?
  • - Ja det har vi
  • - 1 gang i året?
  • - Det er 2
  • - Kan du fortelle noe av det dere snakker om
    der?
  • - Ja det er drømmer og tanker og ønsker og hva
    vi vil oppnå for å komme videre.

44
Mål
  • Flere av informantene hadde er bevisst forhold
    til målene sine ( som bestemmes i
    medarbeidersamtalene).
  • - Ja, jo, jeg har et mål, det er å trene opp
    finmotorikken
  • - Ja, jeg flyr ikke rundt å vimser og sånn
  • Det er ved hjelp av konkrete mål deltakerne
    har mulighet til å bevege seg ut over i sin
    proksimale utviklingssone. Dette bør i større
    grad enn det undersøkelsen viser, utnyttes av
    bedriftene.

45
Kurs
  • De fleste informantene hadde deltatt på kurs i
    bedriften.
  • Det var korte, praktiske kurs, relatert til jobb
    eller privatliv lett overførbar kunnskap.
  • Eksempel på kurs kosthold, førstehjelp,
    løfteteknikker, økonomi, arbeidsliv.

46
  • Kurs bidrar til å tilfredsstille
    vekstbehovene som resulterer i vekst og utvikling
    hos deltakerne. Dette gir motivasjon til å utføre
    jobben og troen på egen kompetanse økt
    selvfølelse.(Maslow)

47
Tilrettelegging av oppgaver
  • Selve kjernen i VTA.
  • Tilrettelegging betyr å tilpasse jobben til den
    som skal gjøre den ( Informant)
  • Det skal være tilrettelegging av ikke
    tilpassning til! ( leder)

48
  • Noen mente de kunne vært i ordinær jobb dersom
    den var blitt tilrettelagt.
  • Bidrar til at personer som ellers ville vært
    utenfor arbeidslivet kan bidra aktivt.
  • Tilrettelagt i forhold til tid, arbeidsmengde,
    ansvar, oppgavens kompleksitet og hjelpemidler av
    alle slag.

49
Kunne du hatt en ordinær jobb?
  • Tror ikke det. Kan ikke gå ut i jobb og vente at
    dem skal ta hensyn til meg.
  • Jeg er yrkesskadet, (..) og er det noe jeg ikke
    kan her så er det bare å si fra og så kan jeg
    finne ut det som passer for meg.
  • Vi har jo ikke noe tidspress på oss her.

50
I hvilken grad føler deltakerne seg som nyttige
bidragsytere i samfunnet?
  • ( Hvorfor er den jobben du gjør viktig?)
  • Alle hadde en tydelig yrkesstolthet i forhold til
    jobben sin.
  • Alle hadde et forhold til hva produktene skulle
    brukes til, hvor de ble solgt og hvem som var
    oppdragsgiver.
  • Alle var bevisste på sammenhengen mellom den
    jobben de utførte og kundens krav og
    forventninger.

51
  • En deltaker hadde kontakt med fruktkundene på
    telefon når det var klager.
  • Informantene på vedavdelingene hadde tett
    kundekontakt mye positiv tilbakemelding!

52
Viktigheten av arbeid
  • Arbeid er en aktivitet som dekker flere av vår
    behov og oppleves derfor som veldig motiverende.
    ( Maslow)
  • Selvrealisering
  • Mestring
  • Sosial kontakt
  • Inntekt.

53
Oppsummering
  • Det er den indirekte konsekvensen av hva man har
    eller gjør som har betydning for livskvaliteten.
  • Det vil si det er ikke jobben i seg selv som
    gir økt livskvalitet, men de mulighetene den gir
    til sosial kontakt, personlig vekst og utvikling,
    mestring og bedret økonomi.
  • Arbeidet er livskvaliteten til deltakerne. (
    leder)

54
  • Ingen av informantene kan tenke seg en tilværelse
    uten jobb.
  • Lønna betyr en kjærkommen ekstrainntekt bidrar
    til bedre livskvalitet.
  • Jobben betyr en bekreftelse på det personen kan
    og er.
  • Undersøkelsen viser dermed en klar sammenheng
    mellom det å ha en jobb og deltakers
    livskvalitet.

55
Hva med fremtiden?
  • NAV ønsker å kutte i antall VTA plasser.
  • NAV Akershus mener at tiltaksplasser generelt er
    ment å være et knapphetsgode.
  • En del mennesker vil dermed stå uten
    arbeidstilbud også i fremtiden.
  • De vil jobbe men det er bestemt at de ikke skal
    få innpass på arbeidsmarkedet.
  • For den enkelte betyr dette blant annet nedsatt
    livskvalitet, behov for mer tilsyn, flere
    tilleggssykdommer og mer medisiner. Ønsker vi det?
About PowerShow.com