Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres?

1
Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan
kan den mobiliseres?

• Knut Røed

2
Andel sysselsatte 16-74 år () 1972-2005
Norge ligger på verdenstoppen i samlet
sysselsetting, men litt under verdenstoppen for
sysselsetting blant menn (2005).
Kilde SSB, Statistikkbanken
3
Kilde SSB, Statistikkbanken
4
Arbeidskraftreserven?
Mens ledigheten har falt har andelen ute pga
helse-problemer økt fra 16 til 21 prosent de
siste 10 årene (31 prosent økning).
Andel av potensiell arbeidsstyrke ute pga
helseproblemer eller ledighet. Kilde Egne
beregner på basis av data fra NAV og SSB (AKU).
5
Hvor stor er arbeidskraftreserven?

• Hvis andelen av den potensielle arbeidsstyrken
  som til enhver tid ikke jobber pga helseproblemer
  reduseres til 1995-nivå frigjøres 160.000
  personer.
• Antall undersysselsatte fortsatt høyt 108.000.
  Samlet AKU-ledighet tilsvarer 110.000
  heltidsjobber.
• Men en stor del av arbeidskraftreserven er
  allerede i jobb

6
Fleksibiliteten i arbeidsmarkedet er i stor grad
et utstrømningsfenomen

• Fra 1997 til 1998 økte sysselsettingen med ca.
  37.000 personer (personer mellom 20 og 66 år i
  1998, sysselsetting målt 1. mai begge år,
  Arbeidstakerregisteret).
• Fra 2000 til 2001 falt sysselsettingen med 27.000
  personer.
• Den høyere sysselsettingsveksten i 1998 ble ikke
  først og fremst oppnådd ved at flere kom inn i
  arbeid. 77 prosent av forskjellen forklares av
  at færre gikk ut.
• De store bevegelsene i arbeidsmarkedet går mellom
  jobb og ikke-deltakelse. Av de 200.000 (under
  ordinær pensjonsalder) som gikk ut av
  arbeidsmarkedet fra 2000 til 2001 gikk bare 11
  til ordinær ledighet. Av de 170.000 som kom inn
  kom bare 13 fra ledighet.
• Arbeidsledigheten er korrelert med, men utgjør
  ikke arbeidskraftreserven.

7
Den demografiske utfordring rykker nærmere
Antallet 62-åringer i Norge
8
Store gråsoner mellom arbeidsledighet og
helserelatert ikke-deltakelse

• Befolkningens (selvrapporterte) helsetilstand har
  ikke blitt dårligere. Andelen som oppgir å ha god
  eller meget god helse økte i perioden 1995-2005
  fra 77 til 80 prosent for kvinner og fra 81 til
  82 prosent for menn. (SSBs helse- og
  levekårsundersøkelser)
• Det er dokumentert en klar sammenheng mellom tap
  av arbeid og sannsynligheten for å bli
  uføretrygdet. (Rege et al., 2005 Fevang og
  Røed, 2006)
• Det er også dokumentert en sammenheng mellom
  omstilling på arbeidsplassen og de ansattes
  sannsynlighet for for å bli syke, komme på
  attføring, og for å bli uføretrygdet. (Røed og
  Fevang, 2007)
• Knappe 60 prosent av ordinære ledighetsforløp i
  Norge ender til syvende og sist med overgang til
  jobb. 25 prosent ender med overgang til andre
  trygdeytelser/sosialhjelp. (Røed og Westlie,
  2006).

9
Utfordring å mobilisere den marginale
arbeidskraften

• Den marginale arbeidskraftreserven er i noen grad
  stigmatisert, og vil først få jobb når den mest
  attraktive (og lettest sysselsettbare)
  arbeidskraften ikke er å få tak i.
• Det beste virkemiddel er derfor vedvarende
  overskuddsetterspørsel etter arbeidskraft. Da
  mobiliseres markedskreftene for et mer
  inkluderende arbeidsliv.
• Dette er normalt ikke en farbar vei fordi
  overskuddsetterspørsel i arbeidsmarkedet skaper
  lønns- og prispress. Men lønnspresset i Norge er
  fortsatt moderat(?) Og inflasjonen ligger
  fortsatt langt under Norges Banks inflasjonsmål
  på 2,5 prosent.
• Det er neppe noe mål i seg selv å få opp
  inflasjonen. Men det lave inflasjonspresset
  indikerer at vi fortsatt kan prestere bedre når
  det gjelder oppnåelse av et annet mål Høyere
  sysselsetting. Likevektssysselsettingen kan ha
  gått opp!

10
Hysterese i revers?

• Når folk sklir ut av arbeidsmarkedet er veien
  tilbake lang, og den blir lengre og lengre
  ettersom man går. Lavkonjunkturer har derfor
  varige ettervirkninger i form av høyere ledighet.
• Greier vi å bruke den pågående høykonjunkturen
  til å få folk inn igjen og til å hindre nye i
  falle ut vil også gevinsten kunne vare lenge
  etter at presset i arbeidsmarkedet har avtatt.
• Men vellykket remobilisering handler også om
  individuelle kvalifikasjoner og om motivasjon til
  å arbeide.

11
Veien tilbake til jobb virker
attføringsapparatet?
Utfall av attføringsforløp avsluttet 1994-2000 (124.687 forløp) Utfall av attføringsforløp avsluttet 1994-2000 (124.687 forløp) Utfall av attføringsforløp avsluttet 1994-2000 (124.687 forløp) Utfall av attføringsforløp avsluttet 1994-2000 (124.687 forløp)
Uføre-trygd Jobb Arbeids-ledighet Ny attføring
Overgang innen 12 mnd. 20,7 52,0 15,4 .
Tilstand 24 mnd etter attføring 24,9 47,2 8,7 6,1
Tilstand 36 mnd etter attføring 28,0 46,8 7,2 7,1
Kilde Ekhaugen (2006)
12
Er de økonomiske motivasjonsfaktorene for å komme
i jobb sterke nok?
13
Inaktivitetsfeller

• Samspill av ulike ordninger gjør det for noen
  lite attraktivt å jobbe (mye)
• folketrygdens ytelser og friinntektsgrenser
• tjenestepensjon (med barnetillegg)
• beskatningsregler
• behovsprøvde forsørgertillegg (barn/ektefelle)
• bostøtte
• lavere priser på tjenester
• uføretrygd kan tas med til lavkostland
• En mer arbeidsorientert inntektssikring kan dempe
  virkningene av svake økonomiske
  motivasjonsfaktorer.

14
Innvandrere utgjør en åpenbar arbeidskraftreserve.

• Men kan arbeidsinnvandring være til hinder for
  integrering av marginale grupper?
• Lett tilgang til (billig) arbeidskraft fra
  utlandet kan dempe interessen for å utnytte de
  ressursene vi allerede har best mulig.
• Men ved å fjerne flaskehalser i arbeidsmarkedet
  kan det også dempe lønnspresset i økonomien og
  dermed sørge for at trykket i arbeidsmarkedet
  blir opprettholdbart.

15
Arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS en
kortsiktig løsning?
Sysselsettingsut-vikling over tid for immigranter
som kom til Norge fra Pakistan, Tyrkia, India og
Marokko mellom 1971 og 1975. Sammenlignet med
norsk kontrollgruppe med samme alder og
utdannings-lengde.
Kilde B. Bratsberg, O. Raaum og K. Røed,
Frischsenteret
16
Arbeidsinnvandrere kommer ikke alltid alene.
Sysselsettingsut-vikling over tid for
immigrantenes ektefeller. Sammenlignet med
ektefeller til den norske kontrollgruppe.
Kilde B. Bratsberg, O. Raaum og K. Røed,
Frischsenteret
17
Vi bør fokusere på å utnytte de menneskelige
ressursene vi har!

• Vår velstand blir i det lange løp bestemt av vår
  evne til å utnytte de menneskelige ressurser vi
  har. Det er ingenting som tyder på at flere
  innbyggere generelt gir høyere levestandard per
  innbygger.

18
Arbeidsplassparadokset

• Samtidig som det i økende grad fokuseres på at
  mangel på arbeidskraft er et stort problem for
  Norge oppfattes fortsatt det å skape
  arbeidsplasser som et mål i seg selv.
• At det trengs arbeidskraft for å gjøre en jobb er
  en kostnad. I en situasjon med knapphet på
  arbeidskraft må vi lære oss til å tenke at nye
  arbeidsplasser isolert sett er en ulempe. En ny
  arbeidsplass er en god ting bare dersom den
  representerer en bedre utnyttelse av
  arbeidskraften enn det man ellers ville oppnådd.
• Den mest åpenbare strategi for å mobilisere
  arbeidskraft for prioriterte formål er å slutte å
  subsidiere anvendelse av arbeidskraft i
  næringer/virksomheter som har for lav avkastning
  til å betale det arbeidskraften egentlig koster.
  Dette gjelder selv om subsidien er begrunnet i
  like konkurransevilkår med utenlandske bedrifter.

19
Konklusjoner

• Det er fortsatt betydelige arbeidskraftreserver i
  Norge. Men de ligger litt kinkig til.
• Vedvarende overopphetet arbeidsmarked kan
  flytte kapasitetsgrensen oppover kanskje på
  varig basis.
• Stor konkurranse om arbeidskraften er i seg selv
  ikke et problem det fremmer både høy og god
  utnyttelse av en knapp ressurs.
• Det er lønnsdannelsen som setter grensen for
  hvor lenge dette går. Det er krevende å holde
  lønnsveksten i sjakk samtidig som lønnsdannelsen
  også skal sørge for at knappe arbeidskraftressurse
  r kanaliseres dit de kaster mest av seg.
• Det trengs strukturelle tiltak på tilbudssiden
  også. Spesielt er tiden inne for en sterkere
  aktivitetsorientering med mer vekt på
  jobbsikring framfor inntektssikring.
  Lønnstilskudd kan bli et viktig alternativ til
  uføretrygd.